Avansert søk

5813 treff

Bokmålsordboka 2856 oppslagsord

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til tekstenemnet, saken

Faste uttrykk

  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem

stammespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk brukt i en stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe;

pitsj, pitch

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk pitch

Betydning og bruk

kortfattet presentasjon av idé, produkt eller prosjekt med tanke på samarbeid, salg og lignende
Eksempel
  • han gav en kort pitsj om prosjektet sitt;
  • investoren hørte på pitsjen til utviklerne

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Eksempel
    • flagget hang slapt i toppen av stangen
  3. Eksempel
    • hun fikk den store laksen på stang
  4. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel eller lignende
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • han dundret ballen mellom stengene
  • stang inn
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
  • stang ut
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Betydning og bruk

  1. større åpent kar;
    Eksempel
    • en stamp med vann;
    • ha klesvasken i stampen;
    • egne fiskeliner i en stamp
  2. linelengde som går i en stamp (1, 1), jamfør linestamp;
    måleenhet for en viss lengde line (3), oftest mellom 400 og 600 angler
    Eksempel
    • linefangster på opptil 250 kg på stampen

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stam-

i sammensetning

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner som er fast eller konstant (2;
    for eksempel i ord som stamgjest, stamkafé og stamvei
  2. førsteledd som betegner opprinnelse, avstamning;
    for eksempel i ord som stammor, stamtavle og stamtre

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opprinnelig ‘sted der noe står’

Betydning og bruk

  1. rom eller bygning for hester
    Eksempel
    • ha tre hester på stallen;
    • fjøs og stall
  2. skur eller hus for vogner, sykler og lignende
  3. samling av traver- eller veddeløpshester som en person eller et selskap eier
    Eksempel
    • ny seier til stall Hansen
  4. idrettsfolk som hører til samme klubb eller trenes av samme trener;
    underholdningsartister under samme leder
    Eksempel
    • laget har mange gode spillere i stallen;
    • den nye stjernen i stallen til plateselskapet

Nynorskordboka 2957 oppslagsord

stammespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk brukt av ei stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe;
    Døme
    • avdelinga hadde sitt eige stammespråk

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Døme
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • hotellet har låg standard;
    • standarden er høg på epla i år
  2. sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
    mønster, målestokk (2)
    Døme
    • utvikle standardar for leikeplassar;
    • ha ein viss standard å gå ut frå
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlege;
    Døme
    • kollisjonspute er standard i alle personbilar

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Tyding og bruk

  1. større ope kar;
    Døme
    • ein stamp med vatn i;
    • ha klesvasken i ein stamp;
    • egne line opp i ein stamp
  2. måleining for ei viss lengd line (1, 3), oftast mellom 400 og 600 onglar;
    lengd line som går i ein stamp (1, 1);
    jamfør linestamp
    Døme
    • linefangstar på opptil 250 kg på stampen

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opphavleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hestar
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall Nilsen
  4. idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren;
    underhaldningsartistar under same leiaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen;
    • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet