Bokmålsordboka
tilbeder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilbeder | tilbederen | tilbedere | tilbederne |
Betydning og bruk
- person som tilber noe eller noen
- som etterledd i ord som
- soltilbeder
- ivrig frier
Eksempel
- hun slet med å holde tilbederne sine på avstand