Nynorskordboka
vaksen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vaksen | vakse | vaksne | vaksne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vaksnare | vaksnast | vaksnaste |
Opphav
norrønt vaxinn; perfektum partisipp av vaxa ‘vekse’Tyding og bruk
- som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
Døme
- tidleg vaksen;
- i vaksen alder;
- berre for vaksne;
- aldri bli skikkeleg vaksen;
- oppføre seg som ein vaksen
- som er (slik eller slik) på vokster
Døme
- grannvaksen;
- krokvaksen;
- fint vaksen
- som det veks (det eller det) på
Døme
- grasvaksen
- fullt ut dugande, stor
Døme
- ikkje vere vaksen nok til ei stilling;
- ein vaksen kniv
- som forsterkande adverb: særs, svært
Døme
- det var vakse morosamt