Avansert søk

454 treff

Bokmålsordboka 219 oppslagsord

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

fallov, fall-lov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 6) om fall i tomt rom;

grunnlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som fastsetter et lands grunnleggende regler om politisk system og statsform, og som er overordnet alle andre lover;
Eksempel
  • praksisen er i samsvar med Grunnloven;
  • landet mangler grunnlov

fullmaktslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som gir rom for utfylling gjennom forskrifter

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’

provisorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av provisorium

Betydning og bruk

midlertidig, foreløpig
Eksempel
  • de fikk ordnet en provisorisk overnatting

Faste uttrykk

  • provisorisk anordning
    foreløpig lov som blir gitt av regjeringen når Stortinget ikke er samlet

rettskyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;

revidere

verb

Opphav

fra latin ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. se gjennom eller granske for å rette feil og mangler
    Eksempel
    • revidere en lov;
    • regnskapet ble revidert av revisoren
  2. gjøre om på;
    Eksempel
    • revidere sin oppfatning

Nynorskordboka 235 oppslagsord

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet

fallov, fall-lov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov (1, 6) om fall i tomt rom;

grunnlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som fastset grunnleggjande reglar om politisk system og statsform i eit land, og som er overordna alle andre lover;
Døme
  • dette er ikkje etter Grunnlova;
  • etter borgarkrigen skal endeleg landet få eiga grunnlov

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

provisorisk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av provisorium

Tyding og bruk

mellombels, førebels
Døme
  • dei opptredde på den provisoriske scena

Faste uttrykk

  • provisorisk lov
    mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;
    rettarbot (2)

provisorisk lov

Tyding og bruk

mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør revidere

Tyding og bruk

kontroll, kritisk ettersyn og retting
Døme
  • revisjon av ein rekneskap;
  • revisjon av ei lov

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    vurdere noko på nytt

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;