Bokmålsordboka
fall-lov, fallov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fall-lov | fall-loven | fall-lover | fall-lovene |
| en fallov | falloven | fallover | fallovene |
Betydning og bruk
lov (1, 6) om fall i tomt rom;
jamfør akselerasjon (2)