Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
69 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
sletteland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
landskap som er preget av flate, skogløse områder
Eksempel
Danmark er et
sletteland
Artikkelside
føring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
Eksempel
føring
av varer
som etterledd i ord som
ilandføring
innføring
overføring
ledelse
(1)
,
styring
(1)
Eksempel
bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand
;
gjøre øvelser med føring av ball
det å skrive ned på liste eller lignende
Eksempel
føring av rapport
;
ha ansvar for føringen av regnskapet
som etterledd i ord som
bokføring
ledelse
(2)
,
forsprang
Eksempel
laget hadde føringen fra start
;
Danmark var i føring fram til pause
noe en
fører
(
4
IV)
;
last
(
1
I
, 1)
,
gods
(3)
,
frakt
(2)
Eksempel
skipets
føring
;
ha stor
føring
styrende retningslinje
;
bestemmelse
(2)
,
regel
(1)
,
rettesnor
Eksempel
han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid
;
et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
sending
(4)
Artikkelside
seiling
,
segling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
seile
(1)
;
seilas
tur av fartøy i rutefart
;
overfart
Eksempel
det er to
seilinger
per uke til Danmark
Artikkelside
regjere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
regere
‘styre’
;
beslektet
med
rex
‘konge’
Betydning og bruk
ha makten
;
styre
Eksempel
regjere i et land
;
han regjerte over Danmark
;
Håkon 5. regjerte til 1319
;
partiet vil helst regjere sammen med Høyre
;
pengene
regjerer
verden
brukt som adjektiv:
en regjerende monark
herse med
;
husere
Eksempel
gikta
regjerer
i kroppen
Faste uttrykk
regjerende mester
person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside
paddeflat
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt flat
Eksempel
paddeflate Danmark
;
ligge paddeflat på bakken
Faste uttrykk
legge seg paddeflat
beklage ydmykt og påta seg all skyld
Artikkelside
forening
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forene
(1)
Eksempel
Norges
forening
med Danmark
;
offentlig og privat sektor i forening
lag eller organisasjon av personer med en felles interesse
Eksempel
stifte en
forening
;
melde seg inn i en
forening
som etterledd i ord som
fagforening
turistforening
Faste uttrykk
i skjønn forening
sammen, blandet
poesi og jazz i skjønn forening
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
len
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lén
,
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: råderett over en fyrstes jordegods mot visse gjenytelser,
for eksempel
krigstjeneste
;
jamfør
lensvesen
Eksempel
få i
len
;
gi i
len
om eldre forhold: embetsdistrikt i Danmark-Norge fra 1300-tallet til 1662, avløst av
amt
i Sverige og Finland: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke
Artikkelside
prins
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘den som inntar førsteplassen’
Betydning og bruk
sønn av (regjerende) monark
;
ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
Eksempel
prinsen
av Danmark
mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat
eller
delstat
Eksempel
prins Albert av Monaco
Artikkelside
molbo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Mols på Jylland i Danmark
dum og trangsynt person, gjerne fra en avkrok
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
sletteland
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
slette
(
2
II)
Tyding og bruk
landskap som er prega av flate, skoglause område
Døme
Danmark er eit sletteland
Artikkelside
sønnanfrå
,
sønnafrå
,
sønnanifrå
preposisjon
Tyding og bruk
frå sør
;
sørfrå
Døme
reise sønnanfrå Danmark
brukt som adverb: frå ein stad i sør
Døme
flyet kom sønnanfrå
Artikkelside
gong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
;
same opphav som
gang
Tyding og bruk
einskilt tilfelle da noko hender
Døme
det var ein gong ein konge
;
ein gong i neste månad
;
det hende mange gonger at …
;
ein sjeldan gong
;
enda ein gong
;
ein gong til
;
mang ein gong
;
nokre gonger
;
kvar einaste gong
;
dei treftest einkvan gongen
;
denne gongen var det ho som vann
;
førre gongen tapte ho
;
neste gong går det betre
;
det er siste gongen eg gjer det
;
eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd
eller
storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
Noreg er åtte gonger større enn Danmark
;
vi fiska tre gonger så mykje som dei
;
tre gonger tre er ni
porsjon
,
omgang
(
1
I
, 1)
Døme
ein gong med øl
Faste uttrykk
ein gong imellom
av og til,
stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider
;
stundom
for ein gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider
;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med ein gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
på ein gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
bølle
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter namnet på staden
Bøllemosen
i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida
Tyding og bruk
rå og brutal person
;
ramp
Døme
vere ei bølle og ein bråkmakar
;
oppføre seg som ei bølle
Artikkelside
regjere
regjera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
regere
‘styre’,
samanheng
med
rex
‘konge’
Tyding og bruk
ha makta
;
styre
Døme
regjere i eit land
;
han regjerte over Danmark
;
Håkon 5. regjerte til 1319
;
dei to partia har regjert saman i fleire periodar
;
pengane regjerer verda
brukt som adjektiv:
ein regjerande monark
herse med
;
husere
Døme
gikta regjerer i kroppen
Faste uttrykk
regjerande meister
nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
ho er regjerande meister på 1500 m
Artikkelside
kongedøme
,
kongedømme
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
monarkisk styresett
;
monarki
(1)
Døme
republikanarar som vil kvitte seg med kongedømet
kongerike
,
monarki
(2)
Døme
kongedømet Danmark
Artikkelside
lensvesen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg)
;
lensstell
(1)
,
føydalisme
lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet
;
lensstell
(2)
Artikkelside
len
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lén
,
frå
lågtysk
;
same opphav som
lån
(
2
II)
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: (bruksrett til) landområde, gods
eller liknande
som ein lensherre overlét ein vasall
;
jamfør
lensstell
embetsdistrikt i Danmark-Noreg frå 1300-talet til 1662, avløyst av
amt
i Finland og Sverige: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke
Artikkelside
provins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
landsdel
,
distrikt
(1)
Døme
besøkje dei sørlegaste provinsane
del av landet som ligg langt frå hovudstaden
Døme
dei bur ute i provinsen
administrativt område
;
lydland
Døme
Noreg vart ein provins under Danmark
geologisk område
Døme
sedimentære provinsar
Artikkelside
Norden
eigennamn
Opphav
truleg frå
tysk
eller
lågtysk
;
samanheng med
norda
Tyding og bruk
samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
arbeide for eit atomfritt Norden
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100