Bokmålsordboka
molbo
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en molbo | molboen | molboer | molboene |
Betydning og bruk
- person fra Mols på Jylland i Danmark
- dum og trangsynt person, gjerne fra en avkrok
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en molbo | molboen | molboer | molboene |