Bokmålsordboka
dysse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dysse | dyssen | dysser | dyssene |
| hunkjønn | ei/en dysse | dyssa | ||
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt dys ‘steinrøys, liten gravhaug’Betydning og bruk
steingrav fra yngre steinalder
Eksempel
- det er mange dysser i Danmark