Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten
Artikkelside

dugende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugende kar
  2. Eksempel
    • i dugende stand
    • brukt som adverb
      • dugende varmt
Artikkelside

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap
    Eksempel
    • måtehold er en dyd;
    • dyder og laster;
    • kristne dyder
  2. det å ikke ha hatt samleie
  3. vilje til god moral

Faste uttrykk

  • en dyd av nødvendighet
    tvingende nødvendig
  • miste dyden
    1. ha samleie for første gang
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    2. miste uskylden
      • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
  • sant for dyden!
Artikkelside

døgenikt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dögen ‘duge’ og nichts ‘ingenting’

Betydning og bruk

doven og udugelig person
Eksempel
  • være en latsabb og en døgenikt;
  • din døgenikt!
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

døye

verb

Opphav

av lavtysk dogen ‘utholde’; beslektet med duge

Betydning og bruk

Eksempel
  • de måtte døye mye vondt
Artikkelside

dygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap;
    Eksempel
    • det er en dygd å være hjelpsom
  2. vilje til god moral;
Artikkelside

forslå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

være nok;
Eksempel
  • 100 kr forslår ikke;
  • få hjelp som forslår
Artikkelside

dugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dugnaðr ‘hjelp’; av duge

Betydning og bruk

felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
  • det var god oppslutning på dugnaden;
  • det er satt i gang en nasjonal dugnad;
  • vi har jobbet dugnad flere helger
Artikkelside

duge

verb

Opphav

norrønt duga; beslektet med dyd og dyktig

Betydning og bruk

  1. være til virkelig nytte;
    Eksempel
    • dette duger ikke;
    • duge til noe
    • gi hjelp som duger
  2. være flink eller sterk nok;
    være god for
    Eksempel
    • la ham vise hva han duger til;
    • hun duger ikke til den slags arbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  3. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leike
  5. Døme
    • ikkje duste til noko
Artikkelside

mone, monne

mona, monna

verb
kløyvd infinitiv: mona, monna

Opphav

norrønt muna; jamfør mon

Tyding og bruk

  1. gjere verknad;
    duge, hjelpe, forslå
    Døme
    • det monar lite;
    • ta i så det monar
  2. vekse, auke;
    gå framover;
    kome seg
    Døme
    • det monar jamt

Faste uttrykk

  • mone på
    skunde på, drive på
Artikkelside

dygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • sparsemd er ei dygd;
    • dei kristne dygdene;
    • den største av alle dygder
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ei dygd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dygda
    1. ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dygda på neste fest
    2. miste uskulda
      • Noreg har mista dygda
Artikkelside

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    1. ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    2. miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!
Artikkelside

udott

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør engelsk undought ‘duglaus person’; truleg samanheng med duge

Tyding og bruk

Døme
  • få udott på seg
Artikkelside

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: bela

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her
Artikkelside

dyktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dyktig musikar;
    • ha ein dyktig stab
    • brukt som adverb
      • framsyninga var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1, 1)
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Døme
    • bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside

døgenikt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dögen ‘duge’ og nichts ‘ingenting’

Tyding og bruk

doven og udugeleg person
Døme
  • vere ein latsabb og ein døgenikt;
  • din døgenikt!
Artikkelside

forslå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

vere nok, rekke til;
Døme
  • dette forslår lite;
  • hjelp som forslår
Artikkelside

bjå

verb

Opphav

truleg av brå (2

Tyding og bruk

  1. duge, bli (til noko), gagne;
    tene til
  2. vere førebod om, varsle
Artikkelside