Nynorskordboka
før 1
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
før | ført | føre | føre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
førare | førast | føraste |
Opphav
norrønt fǿrr; samanheng med fare (2Tyding og bruk
Døme
- ho er ikkje før til å utføre arbeidet
- som etterledd i ord som
- arbeidsfør
- gangfør
- skrivefør
- vedtaksfør
- i god form;
Døme
- vere frisk og før
Døme
- ein stor og før kar
Døme
- det er (godt) ført der