Artikkelside

Bokmålsordboka

døye

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å døyedøyerdøyahar døyadøy!
døydehar døyd
døyethar døyet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
døya + substantivdøya + substantivden/det døya + substantivdøya + substantivdøyende
døyd + substantivdøyd + substantivden/det døyde + substantivdøyde + substantiv
døyet + substantivdøyet + substantivden/det døyede + substantivdøyede + substantiv
den/det døyete + substantivdøyete + substantiv

Opphav

av lavtysk dogen ‘utholde’; beslektet med duge

Betydning og bruk

Eksempel
  • de måtte døye mye vondt