Bokmålsordboka
døgenikt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en døgenikt | døgenikten | døgenikter | døgeniktene |
Opphav
av lavtysk dögen ‘duge’ og nichts ‘ingenting’Betydning og bruk
doven og udugelig person
Eksempel
- være en latsabb og en døgenikt;
- din døgenikt!