Nynorskordboka
skorte 2
skorta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skortaå skorte | skortar | skorta | har skorta | skort!skorta!skorte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skorta + substantiv | skorta + substantiv | den/det skorta + substantiv | skorta + substantiv | skortande |
Opphav
norrønt skortaTyding og bruk
Døme
- det skorta fagkunnskap
Faste uttrykk
- skorte påikkje ha;
vere for lite av;
mangle (1, 1), vante (2- det skortar korkje på vått eller tørt;
- det skorta på kunnskap;
- skorte på vitet