Bokmålsordboka
nytte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nytte | nytter | nytta | har nytta | nytt! |
| nyttet | har nyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nytta + substantiv | nytta + substantiv | den/det nytta + substantiv | nytta + substantiv | nyttende |
| nyttet + substantiv | nyttet + substantiv | den/det nyttede + substantiv | nyttede + substantiv | |
| den/det nyttete + substantiv | nyttete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1Betydning og bruk
- dra fordel av;bruke, utnytte (1)
Eksempel
- nytte tiden godt;
- nytte høvet til å gjøre noe
Faste uttrykk
- nytte seg avbenytte seg av;
bruke