Avansert søk

354 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

kutte ut

Betydning og bruk

Se: kutte
  1. slutte med;
    fjerne, sløyfe
    Eksempel
    • kutte ut alkohol og sigaretter;
    • 150 årsverk skulle kuttes ut
  2. slutte, stanse
    Eksempel
    • hold opp, da, kutt ut!
    • kan du ikke bare kutte ut!

koble ut

Betydning og bruk

Se: koble
  1. sette ut av funksjon;
    slå av
    Eksempel
    • alarmen er koblet ut
  2. slutte å tenke på
    Eksempel
    • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover

ta kvelden

Betydning og bruk

Se: kveld
  1. avslutte arbeidet for dagen;
    Eksempel
    • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
  2. slutte å virke;
    Eksempel
    • pc-en tok kvelden
  3. Eksempel
    • det er femti år siden han tok kvelden

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi drog;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Betydning og bruk

  1. tid fra det mørkner til midnatt;
    Eksempel
    • mandag kveld;
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • klokka ni om kvelden;
    • tidligere på kvelden;
    • butikkene var stengt for kvelden;
    • to kvelder på rad;
    • lese utover kveldene
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid;

Faste uttrykk

  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • avslutte arbeidet for dagen;
      kvelde (2)
      • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
    • slutte å virke;
      kvelde (5)
      • pc-en tok kvelden
      • det er femti år siden han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmåltid;
    jamfør kvelds
    • spise til kvelds

fallskjerm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innretning med en stor duk som folder seg ut som en paraply, og som reduserer farten ved fall fra store høyder, særlig fra fly
    Eksempel
    • hoppe ut i fallskjerm;
    • fallskjermen foldet seg ikke ut;
    • droppe forsyninger med fallskjerm
  2. i overført betydning: godtgjøring som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
    Eksempel
    • han fikk en gyllen fallskjerm

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som hører til i familien;
    som gjelder familien
    Eksempel
    • familiære forhold;
    • ha en familiær tilknytning;
    • slutte i jobben av familiære grunner
  2. (påtvungent) fortrolig;
    Eksempel
    • en familiær tone

konke ut

Betydning og bruk

bryte sammen;
slutte å virke;
Se: konke
Eksempel
  • mobilen konket ut

konke

verb

Opphav

av konk

Betydning og bruk

  1. slå noen konkurs
  2. gå konkurs
    Eksempel
    • mange nye bedrifter konker etter fem år
  3. bryte sammen;
    slutte å virke
    Eksempel
    • båtmotoren konket

Faste uttrykk

  • konke ut
    bryte sammen;
    slutte å virke
    • mobilen konket ut

konkludere

verb

Opphav

fra latin ‘stenge inne, slutte’

Betydning og bruk

komme fram til en konklusjon;
trekke en slutning;
Eksempel
  • de konkluderte med at ulykken kunne vært unngått

Nynorskordboka 174 oppslagsord

ta kvelden

Tyding og bruk

Sjå: kveld
  1. slutte å arbeide for kvelden;
    Døme
    • klokka er fem og vi tek kvelden
  2. slutte å verke
    Døme
    • oppvaskmaskinen tok kvelden
  3. Døme
    • det er over femti år sidan han tok kvelden

fallskjerm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. innretning med ein stor duk som faldar seg ut som ein paraply, og som minskar farten i fall frå store høgder, særleg frå fly
    Døme
    • hoppe ut i fallskjerm;
    • droppe forsyningar med fallskjerm
  2. i overført tyding: godtgjersle som personar i leiarstillingar kan få om dei må slutte før kontrakttida er ute
    Døme
    • han fekk ein gyllen fallskjerm

stå for fall

Tyding og bruk

måtte falle;
måtte slutte;
Sjå: fall

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i familien;
    som gjeld familien
    Døme
    • ha familiær tilknyting;
    • slutte i jobben av familiære omsyn
  2. Døme
    • slå an ein familiær tone

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

konke ut

Tyding og bruk

bryte saman;
slutte å verke;
Sjå: konke
Døme
  • maskinen var i ferd med å konke ut

konke

konka

verb

Opphav

av konk

Tyding og bruk

  1. slå nokon konkurs
  2. gå konkurs
  3. bryte saman;
    slutte å verke
    Døme
    • motoren hadde konka

Faste uttrykk

  • konke ut
    bryte saman;
    slutte å verke
    • maskinen var i ferd med å konke ut

konkludere

konkludera

verb

Opphav

frå latin ‘stengje inne, slutte’

Tyding og bruk

kome fram til ein konklusjon;
dra ei slutning;
Døme
  • dei konkluderte med at funna var urovekkjande

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt