Avansert søk

173 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut

avis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

fra fransk ‘mening, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Betydning og bruk

  1. regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og nyheter;
    Eksempel
    • holde en avis;
    • det stod i avisen i går;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk foretak som utgir en avis (1)
    Eksempel
    • grunnlegge en avis
  3. lokale der en avis (2) holder til
    Eksempel
    • klassen besøkte avisen

Faste uttrykk

  • komme i avisen
    bli omtalt i avisen

anmelde

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. gi melding om noe (til en offentlig myndighet);
    kunngjøre
    Eksempel
    • anmelde et dødsfall
  2. Eksempel
    • anmelde noen til politiet
  3. gi en kritisk vurdering av;
    Eksempel
    • anmelde bøker;
    • anmelde en teaterforestilling

Nynorskordboka 110 oppslagsord

vink

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vinke

Tyding og bruk

  1. einskild vinkande rørsle
  2. Døme
    • hunden lystra det minste vink;
    • få eit vink om nokonyss, tips;
    • gje gode råd og vink

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • ei viktig avgjerd, melding;
    • alt er ikkje like viktig;
    • rett stell er viktig

verbalnote

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skriftleg diplomatisk melding om mindre viktig sak

vegrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

melding om vegtilstanden

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. gje melding til
    Døme
    • varsle politiet;
    • hunden varslar;
    • varsle med lyssignal
    • gje melding om
      • varsle streik frå måndag
  2. vere teikn på
    Døme
    • det er varsla kuling;
    • feigdarfuglen varslar død

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (2; vare (3 og sky (3

Tyding og bruk

åtvare, gje melding om noko (farleg)
Døme
  • varsku om brann;
  • varsku om middag;
  • varsku lensmannenseie frå til lensmannen

varsku 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varsku (3

Tyding og bruk

melding, åtvaring om at noko (farleg) er i vente
Døme
  • gje eit varsku på førehand;
  • rope eit varsku om tilhøva;
  • ta noko som eit varsku

varsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (3

Tyding og bruk

  1. melding, fråsegn gjeven på førehand;
    Døme
    • vêrvarsel;
    • møte opp på kort varsel;
    • få varsel om betaling;
    • torpedere utan varsel
  2. (overnaturleg) teikn, førebod
    Døme
    • ta noko som eit godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12

ulykkebod, ulukkebod, ulukkesbod, ulykkesbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

melding om ulykke