Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1351 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
1349
oppslagsord
rekkjefølgd
,
rekkjefylgd
,
rekkefølgd
,
rekkefylgd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rekkje
(
1
I)
Tyding og bruk
det å følgje på kvarandre
;
rekkjefølgje
(1)
Døme
kome i tett
rekkjefølgd
innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har
;
rekkjefølgje
(2)
Døme
nemne noko i rett
rekkjefølgd
Artikkelside
rekke
3
III
rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
tyding
truleg etter
lågtysk
reken
Tyding og bruk
nå heilt fram til
Døme
rekke opp til taket
;
gardinene rakk ikkje ned til golvet
ha tid til
Døme
eg rekk ikkje å reagere
;
vi rakk ein matbit før vi fór
;
eg har ikkje rokke å skifte
kome fram til i tide
Døme
rekke toget
;
dei rakk fram før kvelden
være nok
Døme
suppa rakk til alle som ville smake
;
pengane rekk til ein bussbillett
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
rekke til
strekke til
pengane rakk ikkje til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
reke
3
III
reka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
reka
Tyding og bruk
drive
(
3
III
, 2)
på vatnet
eller
sjøen
;
flyte av stad
Døme
båten rak med straumen
;
vrakrestane har reke i land
gå og slenge
;
drive
(
3
III
, 8)
,
flakke
(1)
Døme
dei rek husimellom
liggje og slenge
;
liggje unytta
Faste uttrykk
kome rekande på ei fjøl
dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
ideen kom rekande på ei fjøl
reke av
drive utover med straumen
båten rak av for dei
Artikkelside
rekreere
rekreera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘nyskape’
Tyding og bruk
kvile og kome til krefter
Døme
dei ynskjer å rekreere i urørt natur
Artikkelside
rekreasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
rekreere
Tyding og bruk
det å kvile ut og kome til krefter
;
avkopling
Artikkelside
rekonvalesens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
mellomalderlatin
,
av
latin
re-
og
convalescere
‘kome til krefter’
;
jamfør
re-
Tyding og bruk
periode eller prosess da ein pasient kjem til krefter etter sjukdom eller ein operasjon
Artikkelside
renne
3
III
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
Døme
tårene renn
;
elva rann strid
;
Lågen renn ut i Mjøsa
;
kornet har runne ut av sekken
;
stearinlyset renn
brukt som
adjektiv
:
rennande vatn
gje frå seg eller bli fylt av væske
Døme
krana på badet rann
;
båten rann full av sjø
brukt som
adjektiv
:
rennande nase
;
ha rennande auge
kome i fart
;
gli
Døme
eg rann ned skiløypa
;
sinnet rann av han
kome opp, stige opp
;
jamfør
solrenning
Døme
dei må dra før sola renn
;
dagen rann med strålande sol
spire, gro
Døme
blad som renn frå lauk og frø
;
åkeren rann
Faste uttrykk
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
renne i auga
gjere inntrykk
;
falle i auga
renne inn
kome i store mengder
;
strøyme inn
pasningane sat og måla rann inn
renne nokon i hug
hugse, minnast
;
kome i hug
det rann meg i hug
renne over
flyte ut over kanten
ølet har runne over
breste
(
2
II
, 4)
det rann over for meg
renne ut i sanden
ikkje føre til noko
planen rann ut i sanden
renne ut
strøyme ut
alt vatnet har runne ut
nå endepunktet
;
kome bort
;
løpe ut
året rann ut
Artikkelside
remplassere
remplassera
verb
Vis bøying
Uttale
ramplaseˊre
Opphav
av
fransk
remplacer
Tyding og bruk
setje
eller
kome i staden for
;
skifte ut, byte ut med
;
avløyse
(1)
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt brød
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
gruppevis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer eller opptrer i grupper
Døme
gruppevis frammøte
brukt som adverb:
kome gruppevis
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 135
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100