Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
160 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

tjenestetillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i militærspråk:
  1. økonomisk godtgjøring til vernepliktige soldater i tillegg til fri kost, klær og innkvartering;
    tidligere kalt innkommanderingstillegg
  2. særskilt godtgjøring som gir kompensasjon for spesiell (farlig, ubekvem) tjeneste, for eksempel ubåt-, minesveipings- eller grensevakttjeneste
Artikkelside

tilleggsstraff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til hovedstraffen, for eksempel forvisning, tap av stilling
Artikkelside

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det som legges til
Eksempel
  • mot et tillegg i prisen kan De få enkeltrom;
  • renter og omkostninger kommer i tillegg;
  • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig – dessuten
Artikkelside

para-

prefiks

Opphav

av gresk para

Betydning og bruk

ved siden av, i tillegg, utenfor, imot
Artikkelside

frynsegode

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk fringe benefit(s); jamfør gode (2

Betydning og bruk

fordel som en arbeidstaker har i tillegg til vanlig lønn;
tilleggsgode, ekstragode
Artikkelside

foruten

preposisjon

Opphav

norrønt fyrútan ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. i tillegg til, utenom (2);
    med unntak av
    Eksempel
    • det kom tre foruten meg;
    • alle var enige foruten lederen
  2. uten (1), fri for
    Eksempel
    • en kjærlighet jeg ikke kan leve foruten;
    • dette er et problem vi godt kan være foruten;
    • det er ikke foruten grunn han blir hjemme
Artikkelside

dronningavl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun drev litt med dronningavl i tillegg
Artikkelside

dobbeltarbeidende

adjektiv

Betydning og bruk

som er ute i arbeidslivet og i tillegg gjør mye husarbeid hjemme
Eksempel
  • dobbeltarbeidende foreldre
Artikkelside

biprodukt

substantiv intetkjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

produkt (1) som kommer i tillegg til produksjonen av et hovedprodukt
Eksempel
  • skinn og andre biprodukter av slakt
Artikkelside

besøksforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ilagt forbud mot å motta besøk i fengselet, ofte med brevforbud i tillegg
    Eksempel
    • de siktede ble fengslet for åtte uker med brev- og besøksforbud
  2. ilagt forbud mot å oppsøke en eller flere personer, ofte for å forhindre vold
    Eksempel
    • bli dømt for brudd på besøksforbudet
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

tenestetillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk godtgjersle (til vernepliktige soldatar) i tillegg til fri kost, klede og innkvartering (før innkommanderingstillegg)
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for spesiell (farleg, ulagleg) teneste
Artikkelside

teksttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

telefon(teneste) for tale- og høyrslehemma der mottakaren har ein liten datamaskin i tillegg til telefonen
Artikkelside

særtyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tyding som noko (særleg ord) kan ha i tillegg til den vanlege tydinga
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;
    aleine (1), utan påverknad utanfrå
    Døme
    • han, ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • vere tolmodet sjølv – vere det personifiserte tolmodet;
    • spørje seg sjølv;
    • tvile på seg sjølv;
    • gå til seg sjølv – gå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
    • det seier seg sjølv – det er innlysande, opplagt
    • i eigen person
      • kongen sjølv;
      • han sjølv gjorde det;
      • han sjølv – husbonden, (arbeids)herren;
      • sjølve presten;
      • sjølve fanden
    • på eiga hand, utan hjelp
      • byggje hus sjølv;
      • gjere alt sjølv
    • den rette, eigenlege
      • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
      • sjølve sentrum er ikkje så stort;
      • skjere seg inn på sjølve beinet
  2. adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    utan hjelp, utan vanskar
    • falle, gå, kome av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • bu for seg sjølv
  • gå i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet, bli normal
  • noko for seg sjølv
    ulik alle andre
  • sjølv annan, tredje
    ein, to i tillegg til ein sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
Artikkelside

sjølvplukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som plukkar bær, frukt til seg sjølv hos andre, og som i tillegg må betale for det
Døme
  • sjølvplukkarane får bæra for halve torgprisen
Artikkelside

sikringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • i tillegg til fengselsstraff fekk brotsmannen òg ein sikringsdom
Artikkelside

sidedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mindre dør i eit rom i tillegg til hovuddøra
Døme
  • liste seg inn gjennom sidedøra
Artikkelside

nyttelast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

last som køyretøy eller fartøy kan ta i tillegg til eige drivstoff og nødvendig utstyr
Artikkelside

frynsegode

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk fringe benefits; jamfør gode (3

Tyding og bruk

føremon som ein arbeidstakar har i tillegg til vanleg løn;
Artikkelside
Side 7 av 9