Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
207 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
    • på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    overalt, i alle retninger
    • se fjell alle vegne
  • på vegne av
    som representant for andre
    • takke på vegne av bygdefolket
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk; egentlig diminutiv av tonne

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • jernbanetunnel;
    • se lys i enden av tunnelen – situasjonen er i ferd med å bedre seg
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin
  3. i fotball:
    Eksempel
    • slå en tunnel – spille ballen mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tind

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Betydning og bruk

  1. tann, takk (2 i redskap
    Eksempel
    • tindene i en rive, kam
  2. høy, spiss fjelltopp
    Eksempel
    • alpelignende fjell med ville, forrevne tinder
    • med gammel form tinde (fra dansk) i uttrykk som
      • stå på berømmelsens, maktens tinde
Artikkelside

tilfluktsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bombesikkert rom i betong(kjeller) eller fjell
Artikkelside

taffelfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fjell som er flatt oppå
Artikkelside

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning, stup
Eksempel
  • falle, gå utfor en styrtning
Artikkelside

strandlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom land og vann, strandbredd
    Eksempel
    • en hyttetomt med strandlinje er vanskelig å oppdrive
  2. i geologi: avsats i fjell som er utgravd av brenningen
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

steinørken

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øde, gold strekning av fjell eller stein
Eksempel
  • storbyens steinørken
Artikkelside

steinsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (1, 1) av faste forekomster i fjell
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng
Artikkelside

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av Vulcanus, namn på den romerske eldguden, som dei trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad der smelta stein, damp og gass bryt fram frå jorda;
    eldsprutande fjell;
    eldberg
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding:

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve
Artikkelside

vorde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’

Tyding og bruk

ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette;
Døme
  • vordene kring Tynset
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell
Artikkelside

vegtunnel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tunnel gjennom fjell for køyreveg
Artikkelside

underlende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flatlende, slette under fjell eller bakke
Artikkelside

ukjøm

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ukjømt der;
  • ukjøme fjell
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • vegtunnel;
    • jernbana, vegen går gjennom tunnel der;
    • elva er lagd i tunnel;
    • (det er) lys i enden av tunnelen – stoda held på å betre seg
  2. hol gang til dømes i maskin
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
Side 7 av 11