Avansert søk

1497 treff

Bokmålsordboka 707 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

rett som det var

Betydning og bruk

med ett;
plutselig;
Se: rett

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Eksempel
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv
    • de rettslærde

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;

rettsøles

adverb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

med sola;
motsatt vrangsøles
Eksempel
  • snu rettsøles

rettshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har (krav på) en rett;

rettsbevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet om hva som er rett;
rettsfølelse

rettkommen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en har fått på rett eller lovlig måte
  2. som har rett til noe;
    Eksempel
    • være rettkommen til arv

Nynorskordboka 790 oppslagsord

yte full rettferd

Tyding og bruk

Døme
  • det er uråd å yte alle full rettferd;
  • foto yter ikkje utsikta full rettferd

rettferd

substantiv hokjønn

Opphav

av rettferdig

Tyding og bruk

det å vere rettferdig;
Døme
  • kampen for sosial rettferd

Faste uttrykk

  • yte full rettferd
    gjere rett (2, 3) og skil (2, 1) mot
    • det er uråd å yte alle full rettferd;
    • foto yter ikkje utsikta full rettferd

rettvaksen

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

rett av vekst;
rak i ryggen;
strak, bein
Døme
  • spiler av rettvaksen furu

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss; av vis (2 ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’

Tyding og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Døme
  • ein rettvis dom;
  • eit rettvist menneske

revir

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk same opphav som revier

Tyding og bruk

  1. område som eit dyr forsvarer som sitt, til dømes ein hekkeplass
  2. område som ein jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på

rettstryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at lov og rett tryggjer person og eigedom;

rettsoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handsaming og domfelling i ein rett;
rettsleg oppgjer
Døme
  • rettsoppgjeret etter krigen

rettskriving

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsett skrivemåte og bøying for orda i eit språk;
Døme
  • lære grammatikk og rettskriving;
  • Duun nytta si eiga rettskriving

rettsapparat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rett (2

Tyding og bruk

det som høyrer til og har samanheng med verksemda til domstolane;
Døme
  • rettsapparatet maktar ikkje oppgåva si

rettno, rett no, rett nå, rettnå

adverb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. no snart;
    om stutt tid
    Døme
    • eg er klar rettno
  2. for stutt tid sidan;
    nyss
    Døme
    • han var her rettno