Bokmålsordboka
rettkommen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettkommen | rettkomment | rettkomne | rettkomne |
Betydning og bruk
- som en har fått på rett eller lovlig måte
- som har rett til noe;
Eksempel
- være rettkommen til arv