Bokmålsordboka
retterting
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et retterting | rettertinget | retterting | rettertingarettertingene |
Opphav
av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2Betydning og bruk
på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;