Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

ulage, ulag

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lag (10)

Betydning og bruk

  1. om person:
    Eksempel
    • være i ulagei dårlig humør
  2. om klær eller lignende:
    Eksempel
    • komme, være i ulagei uorden

uglad

adjektiv

Betydning og bruk

trist, ute av humør, sturen

udrepelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan ødelegges, ukuelig
Eksempel
  • ha et udrepelig humør;
  • en udrepelig optimisme

tusket, tuskete

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nedslått, ute av humør

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter trekker;
    jamfør trekke (5)
    Eksempel
    • et trekk av rein, grågås, bier
  3. noe som trekker
    Eksempel
    • skitrekk
  4. Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • et smart trekk;
    • i trekkpå rad;
    • i ett trekkuavbrutt;
    • skuldertrekk, sjakktrekk
  5. særdrag;
    drag (5), egenskap, form
    Eksempel
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et forsonende trekk ved henne er hennes gode humør;
    • gjengi handlingen i en roman i store trekk;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. det å trekke fra eller sette ned
    Eksempel
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag;
    • skattetrekk, bidragstrekk
  7. stoff som dekker, overtrekk (2)
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen;
    • dynetrekk, varetrekk
  8. i bridge og whist_: hvert stikk (1, 4) som tas eller meldes utover de seks første

stråle 2

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut stråler, lyse, skinne
    Eksempel
    • sola, stjernene stråler;
    • stråle av glede
    • som adjektiv i presens partisipp: praktfull, glimrende
      • vi har hatt en strålende ferie;
      • oppnå strålende resultater;
      • de var et strålende vertskap
    • som adverb:
      • en strålende klar himmel;
      • være strålende glad
  2. sende ut
    Eksempel
    • ovnen stråler (ut) varme
    • spre seg
      • varmen strålte fra opphetede vegger;
      • hun stråler av energi og humør;
      • fra plassen stråler gatene ut i alle retninger

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet;
    • være lett, tung til sinnsi godt, dårlig humør;
    • de har ikke noe godt i sinne;
    • være syk på sinnetsinnssyk
  2. Eksempel
    • ha et heftig, følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på

perlehumør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strålende humør

gladlynt

adjektiv

Betydning og bruk

i godt humør;
glad til sinns;
lystig, munter

Nynorskordboka 57 oppslagsord

spirit

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk ‘ånd’ av, latin; sjå spiritus

Tyding og bruk

gå-på-humør;
Døme
  • spelarane mangla ikkje spirit

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet;
    • vere lett, tung til sinnsi godt, dårleg humør;
    • vere sjuk på sinnetvere sinnssjuk
  2. Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

perlehumør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strålande humør

overskotsmenneske, overskottsmenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person med arbeidslyst, tiltakslyst og godt humør;
person som gjerne hjelper andre trass i mange eigne gjeremål

gladlynt, gladlyndt

adjektiv

Tyding og bruk

jamt i godt humør;
lys til sinns;
munter, lystig

gladlynne, gladlynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glad (2

Tyding og bruk

godt humør

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    i overført tyding: inn til det inste (så det gjer vondt)
    • kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein __
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort, redusere så mykje som råd
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    springe (vekk) så fort ein kan;
    skunde seg av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger