Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
183 treff
Bokmålsordboka
81
oppslagsord
trontale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
monarks
tale
(
1
I)
til nasjonalforsamlingen
;
i Norge: tale som kongen holder når Stortinget blir åpnet, der han legger fram regjeringens program
Artikkelside
triumf
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘feltherres inntog i Roma etter en seier’,
gjennom
etruskisk fra
gresk
thriambos
‘hymne til Bacchus’
Betydning og bruk
seier
,
suksess
Eksempel
en vitenskapelig
triumf
stolthet over seier, seiersglede
med
triumf
i blikket
opptog etter seier
Eksempel
krigerne drog i
triumf
til kongen
Artikkelside
tilsi
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre det ønskelig, mest rimelig
Eksempel
situasjonen
tilsier
at jeg blir hjemme
tyde på
Eksempel
landslaget vårt er ikke så dårlig som resultatene skulle
tilsi
varsle om
Eksempel
kongen har tilsagt sitt nærvær
Artikkelside
sysle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýsla
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
:
embete som en har fått av kongen
en syslemanns embetsdistrikt
Artikkelside
styre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýri
Betydning og bruk
håndtak til å styre med
Eksempel
sitte ved
styret
;
sykkel
styre
makt
,
ledelse
Eksempel
kongen satt med
styret
i landet i fire år
;
selv
styre
;
være med i
styre
og stell i bygda
måte å styre på
under keiserens strenge
styre
;
hard
styre
, van
styre
komité, nemnd som leder noe
Eksempel
styret
for en bank, forening
;
sitte i
styret
;
by
styre
, kommune
styre
Artikkelside
storting
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórþing
‘alminnelig (kirke)forsamling’
;
av
ting
(
2
II)
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall
: Norges nasjonalforsamling
Eksempel
§ 49 i Grunnloven oppretter
Stortinget
;
loven ble vedtatt av
Stortinget
sesjon for storting (1)
Eksempel
kongen erklærte
Stortinget
for åpnet
;
oppløse
Stortinget
;
det 129. ordentlige
storting
bygning for storting (1)
Eksempel
trikken stopper like utenfor
Stortinget
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
statsråd
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
råd
(
4
IV)
Betydning og bruk
regjeringsmøte under kongens ledelse
Eksempel
embetsmenn utnevnes av Kongen i
statsråd
Artikkelside
sjakkmatt
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
matt
(
1
I)
Betydning og bruk
om kongen i sjakkspill: som ikke lenger kan forsvares
Faste uttrykk
være sjakkmatt
også: være i en håpløs situasjon, helt ferdig
Artikkelside
sjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skák
femininum
,
opphavlig
persisk
;
samme opprinnelse som
sjah
etter kongen i spillet
Betydning og bruk
brettspill for to personer
Eksempel
spille et parti
sjakk
;
sette, flytte, stå, være, bli
sjakk
–
om kongen: være, bli angrepet, truet
Faste uttrykk
holde i sjakk
holde motspillerens konge truet;
i overført betydning
: holde i age, holde under kontroll
Artikkelside
Nynorskordboka
102
oppslagsord
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtidleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha æra for
vere den som fortener ros for (noko)
vise ein den siste ære
vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
dronning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dróttning
, av
dróttinn
‘drott’
;
av
drott
Tyding og bruk
kvinneleg
monark
eller kone til ein
konge
(
1
I
, 1)
Døme
dronninga la ned veto
;
neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
Døme
dronninga av jazz
hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
Døme
filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
Døme
ho tok dronninga og sette meg i sjakk
Artikkelside
vyrdnadsfull
,
vørdnadsfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med vyrdnad
;
vyrdsam
sjå
vyrdnadsfull
ut
brukt som
adverb
:
bukke
vyrdnadsfullt
for kongen
Artikkelside
fredstilbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilbod om inngåing av fredsavtale
Døme
den danske kongen tok imot fredstilbodet
Artikkelside
førebuande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
førebur
eller innleier
Døme
førebuande drøftingar
;
det må gjerast førebuande arbeid
Faste uttrykk
førebuande prøver
om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar
;
jamfør
examen facultatum
og
examen philosophicum
førebuande statsråd
regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside
bilkortesje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortesje
av bilar
Døme
kongen køyrde i bilkortesje
Artikkelside
døropnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innretning som får ei dør til å opne seg
Døme
ein automatisk døropnar
i overført tyding: noko eller nokon som gjev tilgang til viktige personar, marknader
eller liknande
Døme
kongen er ein døropnar for eksportindustrien
;
kontrakten er ein viktig døropnar til vidare utvikling i regionen
Artikkelside
yndling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
dansk
etter
,
tysk
;
av
ynde
(
2
II)
Tyding og bruk
favoritt
(1)
Døme
han var ein av yndlingane til kongen
Artikkelside
vorde
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
sisteleddet i
norrønt
landvarða
‘fiskeavgift til grunneigaren
eller
kongen’
Tyding og bruk
honk, knippe (særleg med fisk, oftast i ei mengd på ti
eller
tjue stykke)
Døme
ei heil vorde med fisk
Artikkelside
vissøyre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
víseyrir
;
av
øyre
(
1
I)
Tyding og bruk
i norrøn tid: faste inntekter for kongen frå Noreg og Island
i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte
eller
betalte leidang
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100