Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 133 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

elektronegativ

adjektiv

Tyding og bruk

som har ein tendens til å trekkje til seg elektron og danne negative ion

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål for evna eit atom (1) har til å trekkje til seg elektron i ei kjemisk binding

ekstrahere

ekstrahera

verb

Opphav

av latin eks- og trahere ‘trekkje’; jamfør eks-

Tyding og bruk

  1. trekkje ut
    Døme
    • ho måtte ekstrahere ei tann
  2. gjere utdrag, velje ut
    Døme
    • dei ekstraherte dei viktigaste punkta i teksten
  3. trekkje ut ein del av eit samansett stoff
    Døme
    • ekstrahere DNA;
    • ekstrahere alginat frå tare

forgylle

forgylla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør gull

Tyding og bruk

  1. trekkje med eit tynt lag gull eller materiale som liknar gull
    Døme
    • forgylle ei sølje
  2. gje gulaktig, skinande glans
    Døme
    • solstrålane forgyller landskapet
  3. gjere vakrare enn røynda;
    Døme
    • ein forfattar som forgyller tida vi lever i

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

linjere

linjera

verb

Opphav

av latin lineare; jamfør linje

Tyding og bruk

trekkje opp ein eller fleire rette (og parallelle) strekar
  • brukt som adjektiv
    • linjerte ark

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken

loddtrekking, loddtrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trekkje lodd (2, 1) om noko
Døme
  • formannsvalet måtte avgjerast ved loddtrekking