Nynorskordboka
herleggjere
herleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å herleggjeraå herleggjere | herleggjer | herleggjorde | har herleggjort | herleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| herleggjord + substantiv | herleggjort + substantiv | den/det herleggjorde + substantiv | herleggjorde + substantiv | herleggjerande |
Tyding og bruk
gje guddomleg makt og glans;
gje del i den himmelske herlegdomen