Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

fork

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt forkr ‘båtshake’

Betydning og bruk

  1. grov stav;
  2. tykk kjepp, ofte med forgrening i den ene enden
  3. stor skapning;
    svær kar;
Artikkelside

drille 2

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med drill (2

Betydning og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Eksempel
    • en rekke militære ferdigheter må drilles inn
    • bli drillet i verbbøying
  2. utøve eller framføre koordinerte bevegelser til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • drille i barnetoget på nasjonaldagen;
    • i konkurransen skal jeg drille med to staver samtidig
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);
Artikkelside

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1

Betydning og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Eksempel
    • drill i grammatikk;
    • drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
  2. koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • konkurrere i drill;
    • drive med drill
  3. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • troppen trener på drill og marsjering;
    • en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet
Artikkelside

budstikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bud og stikke (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: stav av tre eller jern som ble båret fra hus til hus og brukt til offentlige kunngjøringer
    Eksempel
    • budstikka går
  2. i overført betydning: noe som symboliserer at et budskap blir sendt fra sted til sted
    Eksempel
    • en budstikke går fra kommune til kommune med oppfordring om frivillig innsats
Artikkelside

batong

substantiv hankjønn

Uttale

batonˊg

Opphav

av fransk bâton ‘stav’

Betydning og bruk

kort gummikølle, særlig brukt som politivåpen
Artikkelside

basill

substantiv hankjønn

Uttale

basilˊl

Opphav

av senlatin bacillus ‘liten stav’

Betydning og bruk

eldre betegnelse på alle stavbakterier
Eksempel
  • nyse så basillene fyker

Faste uttrykk

  • bli bitt av basillen
    få en usedvanlig sterk interesse for noe
Artikkelside

bakterie

substantiv hankjønn

Uttale

bakteˊrie

Opphav

av nylatin bacterium; av gresk bakterion ‘liten stav’

Betydning og bruk

mikroskopisk, av og til sykdomsframkallende, ofte encellet organisme (1)
Eksempel
  • basiller og bakterier;
  • oppblomstring av bakterier i mat
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

stavhopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

friidrettsøving der ein skal svinge seg over ei vassrett list med hjelp av ein stav (1)
Artikkelside

stavbakterie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakterie forma som ein stav (1)
Artikkelside

stavande

adverb

Opphav

av stav

Tyding og bruk

forsterkande: heilt, svært, ovleg
Døme
  • fjorden låg stavande still – blikstill
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; eigenleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;
    maktlaust menneske
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • ein livredd stakkar;
    • vere ein stakkar – ikkje vere noko til menneske
  2. som apposisjon: uheldig person, skapning
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursen – òg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stabbe 2

stabba

verb

Opphav

samanheng med stav

Tyding og bruk

gå seint eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Døme
  • stabbe oppover bakkane;
  • ein unge stabba på golvet
Artikkelside

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • hoggestabbe;
    • setje øksa i stabben
  2. tett samanpakka masse;
  3. kraftig, tettbygd person, plugg
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stav som var eit merke på militær makt

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • generalstab;
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid, til skilnad frå linje (9)
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside

skorde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skorða; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

  1. kløfta stav, stong til å stø staurar, stolpar med
    Døme
    • bruke skorder på høyhesene
  2. liten stein til å kile under eller mellom steinane i ein mur
Artikkelside

skistav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stav med pigg, trinse og reim for handa som skiløparar bruker
Artikkelside
Side 5 av 7