Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

skvettpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

velling av sement og skarp grus som kastes på mur
Artikkelside

skjellbanke

substantiv hankjønn

Opphav

av skjell (1

Betydning og bruk

avleiring av skall av muslinger og snegler, ofte blandet med sand og grus
Artikkelside

rein 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Betydning og bruk

  1. gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
  2. langstrakt voll av jord eller grus
Artikkelside

oljegrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blanding av grus, olje og bindemiddel som brukes til veidekke
Artikkelside

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Betydning og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, dannet av sedimenter avsatt fra smeltevann fra en isbre
Artikkelside

billass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lass (1) på lastebil
Eksempel
  • et billass med grus
Artikkelside

ballast

substantiv hankjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1

Betydning og bruk

  1. vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
    Eksempel
    • ta inn ballast
  2. i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
    Eksempel
    • ha åndelig ballast med seg hjemmefra
  3. vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
  4. underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
    Eksempel
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå uten last, men med ballast
Artikkelside

aur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurr

Betydning og bruk

  1. grus og grov sand blandet med småstein
  2. fast og hard grunn med mye aur (1), særlig under laget av matjord
Artikkelside

asfalt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk asphaltos

Betydning og bruk

  1. fettlignende, fast eller seigt bek som enten fins i naturen eller kan lages for eksempel som destillasjonsrest ved fraksjonering av råolje;
    jamfør bitumen
  2. blanding av asfalt (1) og sand, grus, singel (på gate, vei eller lignende)
    Eksempel
    • lyden av piggdekk mot våt asfalt
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

grusdekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er godt grusdekke på vegen;
  • bana har grusdekke
Artikkelside

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Tyding og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, danna av sediment avsette frå smeltevatn frå ein isbre
Artikkelside

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete, eting, gnaging
  2. noko som et eller gneg;
    særleg: avåt (1)
  5. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
  6. i tann: rote, karies
    Døme
    • ha åt i (på) tennene
Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut

Tyding og bruk

liten karpefisk(art);
Phoxinus phoxinus
Artikkelside

øyre 3

øyra

verb

Opphav

av aur; jamfør øyr

Tyding og bruk

  1. om vatn: grave ut eller skole opp grunnen;
    leggje opp dungar med sand og grus;
    lage øyrar
    Døme
    • elva er så fæl til å øyre
  2. dekkje med sand eller grus;
    fylle med aur, sand
    Døme
    • øyre att;
    • vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside

øyr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyrr; av aur

Tyding og bruk

sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos;
oppskola banke med sand eller grus i vatn;
ofte i stadnamn, til dømes Lærdalsøyri
Artikkelside

vor 1, vòr 1, vorr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. rygg av stein og/el. grus;
    Døme
    • ein vòr framfor breen – endemorene
  2. opplødd stein på éi av eller på begge sidene i ei båtstø;
    steinbryggje
    Døme
    • båten la til ved vòren
Artikkelside

vegdekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste dekkjande lag på ein veg
Døme
  • vegdekke av grus;
  • fast vegdekke – dekke av asfalt, oljegrus el. betong på ein veg
Artikkelside

trane

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trana

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie i ordenen tranefuglar;
    Gruidae
  2. (art av) vadefugl i familien traner ( sjå trane 1);
    Grus grus
Artikkelside

tennisbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bane av gras, grus eller kunstdekke til å spele tennis på
Artikkelside
Side 5 av 6