Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
661 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

edder

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av eiter

Faste uttrykk

  • edder og galle
    ondsinnet tale eller adferd
    • spy ut edder og galle;
    • spy edder og galle i forumer på internett;
    • et miljø som sprer edder og galle
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

norskhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. det å være norsk
    Eksempel
    • norskhet i skrift og tale
  2. norsk preg eller stil;
    Eksempel
    • norskheter i språket hos Holberg
Artikkelside

be for sin syke mor

Betydning og bruk

be for seg selv under påskudd av å tale for andre;
Se: mor
Artikkelside

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen
Artikkelside

monolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

  1. lengre tale ført av en enkelt person;
    motsatt dialog (1)
  2. dramatisk scene eller stykke framført av en skuespiller med enetale
Artikkelside

hallusinere

verb

Opphav

fra latin ‘tale forvirret’

Betydning og bruk

Artikkelside

babbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av bable

Betydning og bruk

  1. gruppe med usammenhengende, uartikulerte språklyder;
    utydelig tale, pludder
    Eksempel
    • barnslig og innholdsløst babbel
  2. Eksempel
    • filosofisk babbel
Artikkelside

løse opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • løse opp tablettene i vann
  2. få til å dele seg opp i mindre enheter
    Eksempel
    • politiet løste opp folkemengden
  3. gjøre mer avslappet
    Eksempel
    • hun løser opp stemningen med en morsom tale
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

Nynorskordboka 394 oppslagsord

parlament

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt parlament, truleg gjennom lågtysk og gammalfransk, frå mellomalderlatin ‘forhandling’; jamfør fransk parler ‘tale’

Tyding og bruk

lovgjevande nasjonalforsamling
Døme
  • det britiske parlamentet

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk freistar å presse fram sitt syn ved gatedemonstrajonar og liknande;
    utanomparlamentarisk verksemd
Artikkelside

parlando 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av parlando (2

Tyding og bruk

i musikk: syngjemåte som liknar vanleg tale
Døme
  • ein strålande parlando
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

eg-forteljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forteljar i ein litterær tekst som nyttar direkte tale i første person eintal;
jamfør eg-form
Døme
  • eg-forteljaren i romanen har opplevd mykje vondt
Artikkelside

diksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin dicere ‘seie’

Tyding og bruk

måte å seie fram replikkar, songtekstar eller liknande på;
(tydeleg eller utydeleg) uttale
Døme
  • tydeleg diksjon;
  • tale med god diksjon;
  • ha dårleg diksjon
Artikkelside

omsetje, omsette

omsetja, omsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere seg av med;
    selje
    Døme
    • omsetje varer
  2. føre over til ei anna form
    Døme
    • omsetje pengar i varer;
    • dei omset planane i handling
  3. gje att noko i tale eller skrift frå eit mål til eit anna;
    setje om
    Døme
    • omsetje ei bok;
    • omsetje til norsk;
    • teksten er omsett frå bokmål til nynorsk
  4. skrive om
    Døme
    • omsetje byråkratspråket til skjøneleg mål
Artikkelside

isogloss

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk glossa ‘tale, tunge’

Tyding og bruk

linje på språkgeografisk kart som gjev grensa for utbreiinga av eit einskilt dialektfenomen
Artikkelside

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
  • ironisere over noko
Artikkelside

omtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt umtala; jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne nokon av omtale
  2. Døme
    • få heiderleg omtale
Artikkelside

omtale 2

omtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. snakke, tale om;
    drøfte, nemne
    Døme
    • omtale noko med vyrdnad;
    • problemet er omtalt i sakspapira
    1. brukt som adjektiv:
      • ein mykje omtalt person
  2. gje ei melding av
    Døme
    • omtale ei bok i radioen
Artikkelside
Side 5 av 40