Nynorskordboka
diksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein diksjon | diksjonen | diksjonar | diksjonane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin dicere ‘seie’Tyding og bruk
måte å seie fram replikkar, songtekstar eller liknande på;
(tydeleg eller utydeleg) uttale
Døme
- tydeleg diksjon;
- tale med god diksjon;
- ha dårleg diksjon