Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1070 treff
Bokmålsordboka
548
oppslagsord
brevkontroll
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kontroll av brev som bli sendt eller mottatt av en som sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
innføre nye regler for brevkontroll
;
sitte i varetekt med brev- og besøkskontroll
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
opprinnelig
gammelhøytysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt
eller lignende
Eksempel
keiseren red gjennom en bresje i muren
;
en bulldoser slo en bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
forsvare
gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen
;
stå i bresjen for den nye utviklingen
slå en bresje i
i overført betydning: angripe og gjøre svakere
;
(delvis) bryte ned
slå en
bresje
i gamle fordommer
Artikkelside
oppstander
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
loddrett stolpe eller støtte i en trekonstruksjon
Eksempel
forsterke med nye bjelker og oppstandere
Artikkelside
oppsikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
tysk
Betydning og bruk
tilsyn
,
overvåking
,
kontroll
Eksempel
holde
oppsikt
med området
;
politiet holder dem under oppsikt
oppmerksomhet, interesse
Eksempel
vekke
oppsikt
;
den nye bilen deres vakte stor oppsikt
Artikkelside
oppreklamere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skryte opp ved hjelp av reklame
Eksempel
det nye produktet ble svært oppreklamert
brukt som adjektiv:
en oppreklamert tannkrem
Artikkelside
opplading
,
oppladning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å lade opp
Eksempel
elektrisk
opplading
i overført betydning
: det å hente nye krefter
Eksempel
den militære
oppladingen
før krigsutbruddet
;
spillerne tok
oppladingen
før kampen alvorlig
Artikkelside
programerklæring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
erklæring fra et politisk parti, en ny regjering eller lignende om hvilket programposter en tar sikte på å følge
Eksempel
den nye statsministeren kom med en
programerklæring
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
det er rart med det
Betydning og bruk
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
;
Se:
rar
Eksempel
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside
møte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǿta
Betydning og bruk
komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig
;
treffe, støre på
Eksempel
møte venner
;
møte i retten
;
onkel
møter
dere på stasjonen
;
jeg møtte henne utenfor butikken
;
hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor
;
oppleve, erfare
Eksempel
møte motgang
;
møte nye utfordringer
;
bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot
;
sette seg imot
;
hindre, stoppe
Eksempel
møte
krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
Brann
møter
Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
Artikkelside
Nynorskordboka
522
oppslagsord
produktiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
som skaper (økonomiske) verdiar
;
som kastar mykje av seg
;
som gjev stor avling eller talrikt avkom
Døme
produktivt arbeid
;
produktiv jord
;
produktive potetsortar
;
kvinner og menn i produktiv alder
som produserer mange åndsverk
;
verksam
(1)
,
fruktbar
(3)
Døme
ein produktiv forfattar
;
ha ei produktiv tid som kunstnar
som bidreg til framsteg
Døme
vi treng ein god debatt og produktive framlegg
i
språkvitskap
,
særleg
om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
Døme
'-ist' er eit produktivt etterledd
;
den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside
prinsipp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘opphav, grunnlag’
Tyding og bruk
grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå
;
grunnsetning
(1)
Døme
matematiske prinsipp
;
byggje hus etter nye prinsipp
grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte
;
leveregel
Døme
halde fast på prinsippa sine
kjelde, opphav, første årsak
;
verkande kraft
Døme
trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet
;
ein kamp mellom gode og vonde prinsipp
Faste uttrykk
av prinsipp
av prinsipielle grunnar
reise kollektivt av prinsipp
i prinsippet
som hovudregel
;
prinsipielt
i prinsippet er eg samd
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
Artikkelside
pløye
pløya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plǿgja
Tyding og bruk
vende det øvste jordlaget med
plog
(1)
Døme
pløye eit jordstykke
brukt som
adjektiv
:
pløgd mark
bane veg, som med ein plog
Døme
han pløgde seg gjennom folkemengda
i
overført tyding
: føre, bringe
Døme
avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
dei måtte pløye ned avlingane sine
meie ned
gjerdet vart pløgd ned av bussen
pløye opp
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
forhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg
;
stode
(3)
Døme
eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold
;
dårlege forhold for opplæring
;
forholda er skiftande gjennom året
;
tilpasse seg etter lokale forhold
relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande
;
innbyrdes stilling
Døme
ho har eit nært forhold til høgtida
;
dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
romantisk eller seksuelt samband mellom personar
Døme
vere i eit forhold
;
dei hadde eit forhold for lenge sidan
proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
Døme
eit nært forhold mellom det gamle og det nye
;
forholdet mellom teori og praksis
Faste uttrykk
i forhold til
jamført eller samanlikna med
;
vurdert opp mot
inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside
lufte ut
Tyding og bruk
Sjå:
lufte
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
lufte seg
Tyding og bruk
Sjå:
lufte
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
Artikkelside
lufte
lufta
verb
Vis bøying
Opphav
av
luft
Tyding og bruk
sleppe inn frisk luft i eit rom
;
ventilere
(1)
;
setje noko i frisk luft
Døme
lufte i rommet
;
lufte ut matosen
;
lufte seg
;
lufte sengekleda
;
lufte vin
gå tur med
;
mosjonere
Døme
lufte hunden
gje uttrykk eller utløp for
Døme
lufte irritasjonen sin
nemne, slå frampå om
Døme
lufte ein tanke for nokon
gje frå seg lukt,
lukte
(2)
Døme
det luftar vondt
Faste uttrykk
lufte seg
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
lufte ut
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
lommeutgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utgåve
i
lommeformat
Døme
lommeutgåve av Det nye testamentet
Artikkelside
mem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bilete, video eller liknande som blir kopiert og delt på internett og undervegs får nye former og ei tyding som ofte er heilt lausriven frå originalen
Artikkelside
paviljong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘telt’
;
av
latin
papilio
‘sommarfugl’, på grunn av likskapen mellom eit telt og ein sommarfugl med utbreidde vengjer
Tyding og bruk
liten, open, rund
eller
mangekanta bygning i hage eller park, brukt som lysthus
eller liknande
som etterledd i ord som
musikkpaviljong
fløy
eller
fråskild (einetasjes) eining av større bygningskompleks
Døme
skulen fekk to nye paviljongar
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100