Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    • endre
      • rollene var byttet om
    • skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

Nynorskordboka 43 oppslagsord

tørrete, turrete

tørreta, turreta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete (noko) utan det som høyrer til, ete tørt, maule (2); jamfør tørr (6)
Døme
  • turrøte brødet, pålegget

tørrdokk, turrdokk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokk (2, 1) som kan tømmast for vatn slik at skipet blir liggjande tørt (for reparasjon eller liknande), til skilnad frå flytedokk
Døme
  • gå i turrdokkòg: halde seg frå alkohol

tørrbolk, turrbolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode med tørt vêr

tørkevêr, turkever, turkevêr, tørkever

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørt vêr;
vêr som tørkar godt

tørkeperiode, turkeperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode med (skadeleg) tørt vêr

tørke 2, turke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurka f; av tørke (3

Tyding og bruk

langvarig tørt vêr;
uttørking av jord, vokstrar og liknande
Døme
  • ein sommar med mykje tørke;
  • tørken har gjort skade på avlingane

skrå 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skrá eigenleg ‘tørt skinnstykke’

Tyding og bruk

  1. lapp, stykke av (hardt) skinn eller lêr;
    gammal skinnsko
    Døme
    • dra skrærnedra føtene etter seg
  2. særleg i norrøn tid: skinn- eller pergamentstykke med oppskrivne lover, vedtekter og liknande;
    lov(samling), vedtekt
    Døme
    • hirdskrå

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta av; gammalengelsk scort ‘kort’, eigenleg ‘avskore’

Tyding og bruk

bli for lite (av eit forråd eller opplag);
ikkje ha;
Døme
  • det skortar korkje på vått eller tørt;
  • skorte på vitet

skate 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skati ‘spiss’

Tyding og bruk

tørt og grant tre (ofte utan greiner) på rot

råberga

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om korn, høy: som er teke inn før det er tørt