Avansert søk

614 treff

Bokmålsordboka 343 oppslagsord

stikke pipa i sekken

Betydning og bruk

tie brått stille;
gi tapt;
Se: pipe

pipe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt
    slå om, bli føyelig
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt

dørgstill, dørgstille

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør dørg
Eksempel
  • ro over et dørgstille vann

oppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Aufgabe

Betydning og bruk

  1. noe som skal utføres;
    pålagt arbeid;
    Eksempel
    • det er din oppgave å ta gulvvasken;
    • få i oppgave å gjøre noe;
    • gjøre noe til sin oppgave
  2. problem å løse;
    spørsmål å besvare
    Eksempel
    • få vanskelige oppgaver til eksamen;
    • stille seg store oppgaver
  3. melding, opplysning;
    liste, fortegnelse
    Eksempel
    • de siste oppgavene viser økning i salget;
    • en fullstendig oppgave over utsendingene

nyttårshelg, nyårshelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helg eller fridager rundt 1. januar
Eksempel
  • det ble en stille nyttårshelg for politiet

passer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør passe (5

Betydning og bruk

redskap med to bevegelige bein til å stille i forkjellige vinkler, blyantspissen på det ene beinet blir brukt til å tegne sirkler og buer og avsette avstander med

pare

verb

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Betydning og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller sette sammen to deler
    Eksempel
    • brette klær og pare sokker
    • brukt som adjektiv:
      • parede organer
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med hverandre
    Eksempel
    • pare tispa i løpetiden
  3. i overført betydning: forene, sammenknytte
    Eksempel
    • produktet vitner om solid håndverk paret med sikker formsans

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
      • han klarte ikke å pare beina helt
    • gjøre seg i stand til å ordne noe
      • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • revene parer seg sent på vinteren

pasjonsuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pasjon

Betydning og bruk

uke mellom palmesøndag og første påskedag;

parvis

adjektiv

Betydning og bruk

i par, to og to
Eksempel
  • parvis oppstilling
  • brukt som adverb:
    • stille opp parvis

skipreide

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Betydning og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt i Norge som hadde plikt til å stille et skip med mannskap til landets forsvar

Nynorskordboka 271 oppslagsord

passar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør passe (6

Tyding og bruk

reiskap med to rørlege bein til å stille i ulike vinklar, blyantspissen på det eine beinet blir brukt til å teikne sirklar og bogar eller setje av mål med

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

svartestille

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (1

Tyding og bruk

fullkome stilt vêr på sjøen
Døme
  • sol og svartestille

motkandidat

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

konkurrerande kandidat (1)
Døme
  • stille opp som motkandidat til presidenten

mukk 2

adverb

Tyding og bruk

heilt, fullstendig, bom (4
Døme
  • teie mukk stille

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut

zeugma

substantiv inkjekjønn

Uttale

saugma; søigma

Opphav

gresk ‘samband’

Tyding og bruk

i dikting: stilfigur som går ut på å stille saman med sideordnande konjunksjon ledd som er ulike i innhald

mønstring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sjå nøye på noko eller granske det kritisk;
    jamfør mønstre (1)
    Døme
    • stille opp til mønstring;
    • mønstring av hest på fesjå
  2. det å samle eller stille opp med;
    jamfør mønstre (2)
    Døme
    • utstillinga er ei brei mønstring av samtidskunst
  3. det å hyre (5 nokon eller ta hyre på fartøy;
    jamfør mønstre (3)

mønstre

mønstra

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mønster

Tyding og bruk

  1. sjå nøye på;
    granske kritisk;
    Døme
    • kongen mønstrar troppane;
    • han mønstra henne frå topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Døme
    • trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
  3. tilsetje i teneste på fartøy;
    ta teneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå frå borde;
    slutte i teneste på fartøy
    • ho mønstra av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstra på som 16-åring

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd