Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

beltespenne

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

spenne (1, 1) til å holde sammen et belte (1) med
Artikkelside

pinebenk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • spenne på pinebenken
    la leve i ubehagelig uvisshet
Artikkelside

beinkrok, benkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
    Eksempel
    • spenne beinkrok på motstanderen;
    • bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller;
    • spark og beinkrok, dytt og skalling;
    • beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
  2. i overført betydning: noe som ødelegger for andre
    Eksempel
    • spenne beinkrok på politiske motstandere;
    • de satte beinkrok for virksomheten;
    • byråkratiske beinkroker
Artikkelside

ørebeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall
  1. innretning til å spenne på hodet med dekke for ørene til vern mot støy
  2. bredt bånd eller klaffer til å verne ørene mot kulde
Artikkelside

truge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med tro (1 egentlig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

tonic water

substantiv ubøyelig

Uttale

tånnik våter

Opphav

engelsk; fra gresk tonikos ‘å spenne’, egentlig ‘styrkende vann’

Betydning og bruk

leskedrikk med karbondioksid, kinin og sitronsyre
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

torturredskap til å spenne om tommelfingeren

Faste uttrykk

  • sette tommeskruen på
    presse (noen) til (å gjøre noe)
Artikkelside

tendere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘spenne, strekke’

Betydning og bruk

ha en tendens til, helle til, utvikle seg i retning av
Eksempel
  • partiene tenderer mot, til å tenke i mandatperioder
Artikkelside

tane 2

verb

Betydning og bruk

  1. spenne ut, strekke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tanende jag, løp
Artikkelside

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

svensk tana; jamfør tan (1

Betydning og bruk

  1. redskap til å spenne ut skinn til tørking på
  2. fangstredskap, felle (1, 1) for dyr
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

beinkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot som blir stukke ut framom nokon så han eller ho snublar
    Døme
    • spenne beinkrok på motstandaren;
    • han fekk smake både olbogar, knyttnevar og beinkrokar
  2. i overført tyding: noko som øydelegg for andre
    Døme
    • spenne beinkrok på lokaldemokratiet;
    • kommunen sette beinkrok for prosjektet;
    • politiske beinkrokar som gjer kvardagslivet vanskeleg
Artikkelside

pinebenk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • spenne på pinebenken
    la vente i pinefull el. nervepirrande uvisse, spenning; setje på tolmodsprøve; gjere nyfiken
Artikkelside

åbende 2

åbenda

verb

Tyding og bruk

spenne på eller stramme åbandet på ei kløv
Døme
  • åbende kløva
Artikkelside

øyrevarmar, øyrevermar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(strikka) breitt band til å ha rundt hovudet eller bøygd metallband med rundvorne klaffar av ty i endane til å spenne over hovudet for å verne øyra mot kulde
Artikkelside

utspent

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av spenne (3 og ut

Tyding og bruk

Døme
  • utspente venger
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tro (1; eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

mekanisk spenning, strekking, trykk
Artikkelside

tendere

tendera

verb

Opphav

latin ‘spenne, strekkje (seg etter)'

Tyding og bruk

utvikle seg, peike i retning av, ha eit drag mot, halle mot, ha tendens (1 og 2) til
Døme
  • tendere mot noko
Artikkelside

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag
Artikkelside

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn f ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. avrunda fjøl til å spenne ut heilflådde skinn av pelsdyr til tørking på;
  2. fangstreiskap (for rev)
Artikkelside
Side 4 av 9