Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

fysak

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sack ‘sekk’

Betydning og bruk

nedsettende: fyr (1, kar (1
Eksempel
  • en underlig fysak

follikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin follis ‘sekk’

Betydning og bruk

i anatomi: liten sekk- eller blæreformet dannelse i kroppen
Eksempel
  • follikkelen i eggstokkene

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
  2. sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
    jamfør blåsebelg og smiebelg
    Eksempel
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
    Eksempel
    • belgen på et orgel;
    • dra belgen på trekkspillet
  4. noe som ligner en belg (2)
    Eksempel
    • belgen på et gammelt fotografiapparat
  5. kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
  6. midtstykke i en trål (1

bagasje

substantiv hankjønn

Uttale

bagaˊsje

Opphav

fra fransk , av gammelprovençalsk baga ‘sekk, pung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reise med lite bagasje;
    • innsjekket bagasje
  2. i overført betydning: gruppe livserfaringer, opplevelser, kvalifikasjoner eller lignende som preger en
    Eksempel
    • ha en del bagasje fra tidligere forhold;
    • ha traumatiske opplevelser med seg i bagasjen;
    • få viktig kunnskap med i bagasjen
  3. i bestemt form entall: bagasjerommet på en bil
    Eksempel
    • jeg la sekken i bagasjen

bag, bagg

substantiv hankjønn

Uttale

bagg; bægg

Opphav

fra engelsk ‘sekk’; trolig opprinnelig norrønt baggi

Betydning og bruk

  1. (stor og avlang) veske med reimer, ofte brukt som reiseveske for lettere bagasje
  2. på barnevogn: avtakbar del som barnet ligger i

aske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt aska

Betydning og bruk

  1. pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
    Eksempel
    • ta asken ut av ovnen;
    • brenne til aske
  2. fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
    Eksempel
    • vulkansk aske

Faste uttrykk

  • fra asken til ilden
    fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • legge i aske
    brenne ned
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

Nynorskordboka 54 oppslagsord

tornister

substantiv inkjekjønn

Opphav

dansk, tysk, frå slavisk; opphavleg truleg samanblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og mellomlalderlatin canistrum ‘korg’

Tyding og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, (militær)ransel

særpakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

postpakke som ikkje skal pakkast i sekk (på grunn av innhaldet), og der lengda pluss omkrinsen er lik eller mindre enn 300 cm

striesekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk av strie

snurpe 2

snurpa

verb

Opphav

samanheng med snerpe (3

Tyding og bruk

  1. dra (rukkete) saman med tråd, snor eller liknande;
    Døme
    • snurpe saman eit hol i buksa;
    • snurpe saman ein sekk
  2. dra saman (i rukker)
    Døme
    • snurpe munnen
  3. fiske med snurpenot

skinnsekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(rygg)sekk av skinn

sjømannssekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk som sjøfolk har kleda sine i

sidelomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ytter)lomme på sida av ei trøye, ein frakk, sekk og liknande

sec

adjektiv

Uttale

utt sekk

Opphav

gjennom fransk; frå latin siccus ‘tørr’

Tyding og bruk

om vin: tørr;
ikkje søt

sekkeløp, sekkelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kappløp der deltakarane spring med føtene i ein sekk

sekkeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band til å binde att opninga på ein sekk med