Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

slig

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som lavtysk slick ‘leirblandet søle’

Betydning og bruk

finknust konsentrat av malm

slafse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. ete grådig, smatte
    Eksempel
    • slafse i seg maten
  2. Eksempel
    • slafse arbeidet fra seg

slabbe 2

verb

Betydning og bruk

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • leve i skitt og elendighet
  2. Eksempel
    • denne bilen er noe skitt
    • ussel, ynkelig person
      • du er en skitt
  3. i forbindelser som

Faste uttrykk

  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen
  • skitt au
    pytt, blås, la gå
  • skitt la gå
    pytt, blås, la gå

sjask

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. slurvet utført arbeid

sabbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘gå i søle’

Betydning og bruk

gå langsomt og tungt
Eksempel
  • gå og sabbe i sørpe og snø

prikkete, prikket

adjektiv

Betydning og bruk

besatt med prikker
Eksempel
  • et prikkete slips;
  • ansiktet var prikkete av søle

gjørme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig beslektet med gørr (1

Betydning og bruk

blanding av vann, jord, skitt og lignende;
mudder, søle, slam
Eksempel
  • stien var full av gjørme

flekke 2

verb

Opphav

norrønt flekka

Betydning og bruk

  1. sette flekker på;
    søle til
    Eksempel
    • flekke til blusen
  2. male over slitte steder før første strøk med maling på en overflate
    Eksempel
    • vi begynte med å flekke veggene
  3. fylle hull i mur med sement

dy 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

Eksempel
  • våt som dy;
  • dy og dike

Nynorskordboka 65 oppslagsord

søl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. det å søle
    Døme
    • slutt med det sølet!
  2. noko som er sølt;
    Døme
    • det var mykje søl på golvet
    • tynn, dårleg drikk
      • eg drikk ikkje slikt søl

svasse

svassa

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

gå i væte, stelle med væte;
Døme
  • gå og svasse i bløyta;
  • det svassar i skoa

svalle 2

svalla

verb

Opphav

jamfør islandsk svalla ‘svire’; truleg eigenleg ‘vere i uroleg rørsle’

Tyding og bruk

Døme
  • svalle og drikke

susle, sutle

susla, sutla

verb

Opphav

samanheng med sudde

Tyding og bruk

  1. arbeide, rote i væte;
    Døme
    • susle med vasking
  2. gje ein klukkande lyd;
    skvalpe smått
    Døme
    • det suslar i flaska

Faste uttrykk

  • susle bort
    søle vekk

surke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myglvoren skorpe på kjøt eller fisk
  2. gjørme, søle (1

sulle 2

sulla

verb

Opphav

og lågtysk sull ‘drope’; samanheng med svalle (2

Tyding og bruk

  1. søle bort tida;
    svive ikring
    Døme
    • gå og sulle
  2. rusle for seg sjølv

sulke

sulka

verb

Opphav

samanheng med søle (2

Tyding og bruk

grise, skitne, skjemme ut (med noko vått);
Døme
  • sulke til, ut noko

subbe 2

subba

verb

Opphav

samanheng med svabbe

Tyding og bruk

  1. arbeide, gå i søle, væte
    Døme
    • soldatane gjekk og subba i søle under heile utmarsjen
    • gå tungt og dragande
      • subbe rundt i tøflar
    • slepe (2, 1)
      • kjolen subba i bakken
  2. feie, sope hardt og vørdlaust
    Døme
    • subbe i hop terningane;
    • subbe inn pengar;
    • subbe med, til seg;
    • subbe ned det som stod på bordet;
    • subbe saman noko i ein fart

strende 2

strenda

verb

Opphav

kanskje eigenleg ‘lage til ei strand’

Tyding og bruk

moke, skuffe bort jord, søle og liknande

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. sløse bort, øydeleggje
    Døme
    • spille tida med snakk
    • i perfektum partisipp:
      • spilt møde
  2. Døme
    • spille mjølk;
    • spille høy
    • i perfektum partisipp, etter engelsk:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko