Bokmålsordboka
sump
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sump | sumpen | sumper | sumpene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
vått, myret område
Eksempel
- ligge og råtne i sumpen – også: gå til grunne moralsk