Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

framgang, fremgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt framgangr

Betydning og bruk

utvikling mot noe bedre;
motsatt tilbakegang
Eksempel
  • være i framgang;
  • framgangen fra i fjor er merkbar;
  • kontrollere elevenes framgang;
  • meningsmålingene viser stor framgang for de borgerlige partiene
Artikkelside

fjorår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: året i fjor
Eksempel
  • de siste fire månedene av fjoråret;
  • på slutten av fjoråret
Artikkelside

fjorgammel, fjorgammal

adjektiv

Betydning og bruk

som er fra i fjor;
født i fjor
Eksempel
  • fjorgammelt høy;
  • en fjorgammel bukk
Artikkelside

fjor

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt í fjorð

Faste uttrykk

  • i fjor
    i året før det som er nå
    • i fjor vår;
    • i fjor var det fint vær
  • snøen som falt i fjor
    noe som er borte for alltid; et avsluttet kapittel
Artikkelside

dupp 2

substantiv hankjønn

Opphav

av duppe (2

Betydning og bruk

  1. dypping i væske;
  2. bevegelse nedover;
    bukk, bøying, vipp
    Eksempel
    • skuddet fikk en dupp;
    • etter duppen i fjor har verdien steget igjen
  3. kort blund;
    Eksempel
    • ta seg en dupp
  4. saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i;
    jamfør dipp
    Eksempel
    • ha persille i duppen før servering
Artikkelside

driftsbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell mellom inntektene og utgiftene til et foretak, en stat eller lignende i et visst tidsrom
Eksempel
  • overskudd på driftsbalansen;
  • landet hadde negativ driftsbalanse i fjor
Artikkelside

disposisjonsfond

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fond (2, 1) for frie, oppsparte midler (3
Eksempel
  • kommunens disposisjonsfond har vokst fra i fjor;
  • overskudd innen eldreomsorg går inn i disposisjonsfondet
Artikkelside

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
    Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadet i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    • etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    • for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside

daue

verb

Betydning og bruk

om dyr eller uformelt om mennesker: dø, krepere
Eksempel
  • katta daua i fjor;
  • jeg skal fortsette med det her til jeg dauer;
  • folk dauer her i byen
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

forfjor

substantiv ubøyeleg

Opphav

av for- (1

Faste uttrykk

  • i forfjor
    året før i fjor
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om anna – kvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og dag – lenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre år – jamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren
Artikkelside

visst 1

adverb

Opphav

n av viss (1

Tyding og bruk

  1. trykklett: truleg, venteleg;
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  2. trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • ja visst!
    • nei visst!
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; frå latin titulus, eigenleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ei tekst (bok, hefte, skrift, del av utgreiing, (avis)artikkel og liknande)
    Døme
    • boktittel
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • grevetittel;
    • ein fin tittel
    • i idrett: nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
      • forsvare (EM-)tittelen frå i fjor
Artikkelside

tidsinnskot, tidsinnskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bankinnskot for eit visst tidsrom
Døme
  • tidsinnskota i banken auka med 20 % i fjor
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar; kanskje samanheng med semi-

Tyding og bruk

  1. årstid mellom vår (1, 1) og haust;
    tidsrom som jamnast femner om månadene juni, juli og august
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • i fjor sommar;
    • neste sommar;
    • sol og sommar – varme, lys og vokster
  2. i astronomi: tid frå sommarsolkverv til haustjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    denne sommaren
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
  • nysnø;
  • kram, tørr, våt snø;
  • rein og kvit som snø;
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul – dvs la seg for vinteren;
  • snøen ligg enno høg i fjellet

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
Artikkelside

framhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt framhald

Tyding og bruk

det å halde fram;
Døme
  • boka er eit framhald av romanen frå i fjor;
  • framhald i neste nummer
Artikkelside

fjor

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt í fjorð

Faste uttrykk

  • i fjor
    i året før det som er no
    • i fjor sommar
  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
Artikkelside
Side 4 av 5