Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
163 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
prekevere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
ta hånd om
;
ta vare på
Eksempel
prekevere fisken
plassere, anbringe
Eksempel
de prekeverte gjestene i loftsstua
Artikkelside
kippe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kippa
Betydning og bruk
slenge, vippe
Eksempel
kippe
fisken opp i båten
få av eller på seg (klær eller sko) i en fart
Eksempel
kippe på seg skoene
;
kippe av seg tøflene
om skotøy: gli opp og ned langs hælen når en går
Eksempel
skoene kipper
Artikkelside
ikke
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Betydning og bruk
brukt for å benekte innholdet i en setning
Eksempel
han kjører ikke bil
;
hun snakker ikke sant
;
du skremmer
ikke
oss
;
nei, det vil jeg
ikke
;
ikke
si noe!
ikke
vet jeg hvorfor hun har reist sin vei
;
hvorfor ikke det?
brukt i undersetning
han sa at han ikke likte filmen
;
hun beklaget seg over at hun
ikke
fikk sove
;
det var noe som
ikke
var riktig
brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
Eksempel
er han
ikke
fin?
var det ikke veldig vondt?
brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende
betydning
Eksempel
du går vel
ikke
og mistenker meg?
hvilke følger kan
ikke
dette få
;
du skulle vel
ikke
ha en tier å låne meg?
brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
Eksempel
sannelig er det
ikke
Per!
hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende
betydning
Eksempel
jeg liker kaffe, men
ikke
te
;
ikke
en lyd hørte vi
;
ikke
alt var like bra
;
ikke
noen skulle vite det
brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad
eller lignende
, for å uttrykke motsatt betydning
Eksempel
den jenta er
ikke
dum
;
det var
ikke
dårlig
;
den fisken var
ikke
liten
Faste uttrykk
ikke det jeg vet
brukt for å svare benektende, men med forbehold
er hun gift? Ikke det jeg vet
ikke for det
brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
ikke for å …
brukt for å imøtegå en mulig innvending
ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
ikke sant
brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
problemet er løst, ikke sant?
brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside
bli av med
Betydning og bruk
kvitte seg med
;
Se:
bli
Eksempel
de hadde problemer med å bli av med all fisken
Artikkelside
fast i fisken
Betydning og bruk
Se:
fast
,
fisk
spenstig, stø
Eksempel
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
Eksempel
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
Artikkelside
huldretjern
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i folketro: fisketjern med dobbelt bunn der fisken tilhører
huldrefolket
og ikke lar seg fange av mennesker
Artikkelside
huke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
huk
(
2
II)
Betydning og bruk
stikke eller hekte (hake, krok
eller lignende
) inn i ring eller annen åpning
Eksempel
huke
båtshaken i fortøyningsringen
;
huke
en nøkkel inn på nøkkelringen
gripe eller dra til seg med hake, krok
eller lignende
Eksempel
huke
fisken opp i båten
få tak i
;
fakke, arrestere
Eksempel
tyvene ble raskt
huket
Faste uttrykk
huke seg fast
om ting: hekte seg fast
om person: gripe tak for å holde seg fast
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
hanke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
samle, ta, få
Eksempel
hanke i land mye fisk
;
han hanket med seg den gjeveste prisen
feste sammen på en
hank
(2)
Eksempel
hanke fisken på en gren
lage løkker
;
hespe
(
3
III
, 1)
(sammen)
Faste uttrykk
hanke inn
samle sammen
;
få tak i
;
hente inn
politiet hanket inn to av de mistenkte
;
filmen hanket inn flere priser på festivalen
Artikkelside
hardsalte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
salte kraftig
Eksempel
det var vanlig å hardsalte fisken
Artikkelside
Nynorskordboka
98
oppslagsord
kulten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av
kolten
;
av
kult
(
2
II)
Tyding og bruk
lubben
(1)
;
tjukkfallen
Døme
torsken er kulten
som har lett for å
kulte
(2)
Døme
båten er kulten
kolten
,
halvroten
Døme
fisken er kulten
Artikkelside
laue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
loge
(
2
II)
,
på grunn av
den sølvkvite fargen til fisken
;
opphavleg ‘den lyse’
Tyding og bruk
liten, sølvglinsande
karpefisk
;
Alburnus alburnus
Artikkelside
kresen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng med
norrønt
krás
‘velsmakande rett’
;
jamfør
krås
(
1
I)
Tyding og bruk
som berre liker visse slag mat
;
vanskeleg i matvegen
;
matvand
Døme
kresne barn som ikkje vil ete grønsaker
kritisk og nøyen når det gjeld å velje, godta eller verdsetje noko
Døme
kresne tilhøyrarar
;
vere
kresen
på fisken
;
lage eit krese utval av julesongane
Artikkelside
livberging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
livberge seg
Døme
alt vi treng til livberging
det ein treng for å kunne livberge seg
Døme
fisken vart livberginga
det å berge folk som er i livsfare, særleg folk som held på å drukne
;
livredning
Døme
han går på kurs for å lære livberging
Artikkelside
konsistens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
consistere
‘stanse, stå fast’
Tyding og bruk
grad av fastleik i ein masse
Døme
stoffa har ulik konsistens
;
vere laus i konsistensen
;
fisken er fast i konsistensen
i overført tyding: det å vere
konsistent
(2)
Døme
mangle ideologisk konsistens
Artikkelside
hål
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
háll
Tyding og bruk
som ein glir lett på
;
glatt
Døme
hål is
;
hålt føre
;
det er hålt på asfalten
som glir lett
Døme
fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
sløg
,
listig
,
sleip
(
2
II
, 2)
Døme
ein hål kar
;
ha ei hål tunge
Artikkelside
fast i fisken
Tyding og bruk
Sjå:
fast
,
fisk
spenstig, stø
Døme
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
Døme
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
Artikkelside
villig vekk
Tyding og bruk
ofte, gjerne
;
Sjå:
villig
Døme
fisken beit
viljug
vekk
;
det hender
viljug
vekk
Artikkelside
den heilage gral
Tyding og bruk
Sjå:
gral
staupet som Jesus etter legenda brukte da han innsette nattverden, og som blodet hans vart samla i etter korsfestinga
i
overført tyding
: noko (nesten) uoppnåeleg
;
det ein ønskjer mest av alt
Døme
fisken er rekna som den heilage gral blant sportsfiskarar
;
for mange er verdsmeisterskapen i fotball den heilage gralen
Artikkelside
huldretjern
substantiv
inkjekjønn
huldretjørn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: fisketjern med dobbel botn der fisken høyrer til
huldrefolket
og ikkje lèt seg fange av menneske
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100