Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

kulten 2

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
kultenkultekultentkultnekultne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
kultnarekultnastkultnaste

Opphav

i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av kolten; av kult (2

Tyding og bruk

  1. tjukkfallen
    Døme
    • torsken er kulten
  2. som har lett for å kulte (2)
    Døme
    • båten er kulten
  3. Døme
    • fisken er kulten