Bokmålsordboka
hanke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hanke | hanker | hanka | har hanka | hank! |
| hanket | har hanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hanka + substantiv | hanka + substantiv | den/det hanka + substantiv | hanka + substantiv | hankende |
| hanket + substantiv | hanket + substantiv | den/det hankede + substantiv | hankede + substantiv | |
| den/det hankete + substantiv | hankete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- samle, ta, få
Eksempel
- hanke i land mye fisk;
- han hanket med seg den gjeveste prisen
- feste sammen på en hank (2)
Eksempel
- hanke fisken på en gren
- lage løkker;hespe (3, 1) (sammen)
Faste uttrykk
- hanke innsamle sammen;
få tak i;
hente inn- politiet hanket inn to av de mistenkte;
- filmen hanket inn flere priser på festivalen