Bokmålsordboka
prekevere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prekevere | prekeverer | prekeverte | har prekevert | prekever! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prekevert + substantiv | prekevert + substantiv | den/det prekeverte + substantiv | prekeverte + substantiv | prekeverende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- ta hånd om;ta vare på
Eksempel
- prekevere fisken
- plassere, anbringe
Eksempel
- de prekeverte gjestene i loftsstua