Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1268 treff

Bokmålsordboka 394 oppslagsord

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Betydning og bruk

  1. spiss tapp, pigg
    Eksempel
    • brodd på en skistav
  2. metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
    Eksempel
    • gå med brodder
  3. stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
    Eksempel
    • bier og veps har brodd
  4. i overført betydning: noe som virker sårende, smertefullt eller provoserende;
    skarpt og kritisk budskap
    Eksempel
    • ord med brodd;
    • satirisk brodd;
    • oppropet har brodd mot kirken;
    • en teaterforestilling helt uten brodd
  5. torneaktig utvekst i enden av et blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i ledelsen av;
    i spissen for
    • de stod i brodden for aksjonen;
    • han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
  • ta brodden av
    dempe virkningen av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke
Artikkelside

bresmelting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at isbre smelter
Eksempel
  • høye temperaturer vil føre til mer bresmelting
Artikkelside

oppstrøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: det å føre en fiolinbue oppover;
motsatt nedstrøk
Artikkelside

protokollføre

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

prosedere

verb

Opphav

fra latin ‘skride fram’

Betydning og bruk

i jus: føre en sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    bruke (noe) som argument
Artikkelside

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte
Artikkelside

god prise

Betydning og bruk

fartøy som eies av en fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brutt nøytralitetsreglene) som en krigførende stat har rett til å føre i land og tilegne seg;
Se: prise
Eksempel
  • skipet ble erklært god prise
Artikkelside

prise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk prendre ‘ta’

Betydning og bruk

handelsfartøy (med last) som beslaglegges av en krigførende makt
Eksempel
  • skuta ble erklært lovlig prise

Faste uttrykk

  • god prise
    fartøy som eies av en fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brutt nøytralitetsreglene) som en krigførende stat har rett til å føre i land og tilegne seg
    • skipet ble erklært god prise
Artikkelside

produsere

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    lage, framstille
    Eksempel
    • produsere for eksport;
    • fabrikken produserer plastartikler;
    • programmet var produsert av Sveriges Radio
  2. Eksempel
    • fabrikken har utstyr til å produsere også småfisken
Artikkelside

Nynorskordboka 874 oppslagsord

pågriping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil si utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling;
Artikkelside

påføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere årsak til noko
    Døme
    • påføring av skadar;
    • påføring av kollektiv skyld
  2. det å føre på
    Døme
    • påføring av namn;
    • påføring av hefte på obligasjonen
Artikkelside

påføre

påføra

verb

Opphav

truleg frå dansk; jamfør føre (4, 1)

Tyding og bruk

  1. vere årsak til;
    gje opphav til
    Døme
    • påføre skade
  2. stryke på
    Døme
    • påføre måling
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

stå på

Tyding og bruk

Sjå: på, stå
  1. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • kva er det som står på her?
    • krangelen stod ikkje lenge på
  2. henge i;
    jobbe hardt
    Døme
    • elevane har verkeleg stått på i dag
Artikkelside

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk puzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på
Artikkelside

dalføre

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør føre (1

Tyding og bruk

lang dal;
samanhengande dalar
Artikkelside

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru
Artikkelside

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside

resultere i

Tyding og bruk

føre til;
ende med;
Sjå: resultere
Døme
  • aksjonen resulterte ikkje i noko
Artikkelside
Side 4 av 88