Nynorskordboka
påføre
påføra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påføraå påføre | påfører | påførte | har påført | påfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påført + substantiv | påført + substantiv | den/det påførte + substantiv | påførte + substantiv | påførande |
Opphav
truleg frå dansk; jamfør føre (4, 1)Tyding og bruk
valde, gje opphav til, vere årsak til
Døme
- påføre skade, skam, tap