Avansert søk

237 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    • finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    • miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein

virvel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hvirfill

Betydning og bruk

  1. rask bevegelse som går i ring
    Eksempel
    • strømmen laget virvler i elva
  2. lyd som en får når en bruker stikkene i svært raskt skifte på en tromme
    Eksempel
    • slå virvler på tromma
  3. i anatomi: hver av de ringformede knoklene som danner ryggraden
  4. punkt på hodet der håret deler seg til alle sider
    Eksempel
    • ha en virvel i håret
  5. hår på virvel (4)

kroke

verb

Opphav

av krok

Betydning og bruk

  1. gi form av en krok;
    Eksempel
    • kroke ryggen
  2. få på kroken
    Eksempel
    • kroke laksen

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • kroke seg sammen
    • svinge seg
      • elva kroket seg fram

krumning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elva gjorde mange krumninger;
  • en kurve med liten krumning

kroke seg

Betydning og bruk

Se: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram

fallrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å utnytte fossefall;
Eksempel
  • ha fallrettene i elva

kanopadling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å padle med kano
Eksempel
  • bruke elva til kanopadling

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

hovedkilde

substantiv hankjønn

hovedkjelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viktigste kilde (3) til opplysninger og lignende
    Eksempel
    • studenten brukte kirkebøkene som sin hovedkilde i masteroppgaven
  2. viktigste årsak eller utgangspunkt for noe
    Eksempel
    • sollyset er hovedkilden vår til D-vitamin;
    • fabrikken er hovedkilden til forurensingen av elva

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Betydning og bruk

  1. blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
    Eksempel
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • kaste stein;
    • det falt en stein fra mitt hjertejeg ble lettet
  2. blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende

Faste uttrykk

  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • ikke stein tilbake på stein
    (fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
  • kaste den første stein
    (fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove svært godt

Nynorskordboka 146 oppslagsord

leie 2, lægje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lægi; samanheng med liggje og lege (1

Tyding og bruk

  1. stad der noko eller nokon ligg eller har liggjeplass;
    Døme
    • elva skifta leie
  2. måte som noko ligg på;
    Døme
    • kneleddet kom ut av det naturlege leiet sitt
  3. det å liggje;
  4. livmor hos pattedyr;

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person

landfull

adjektiv

Tyding og bruk

om elv: jamhøg med elvebredda
Døme
  • elva går landfull

kulp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

søkk i botnen av elv eller bekk
Døme
  • dei bada i kulpen i elva

krepsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fange kreps (1)
Døme
  • det vart opna for krepsing i elva

krik, krike

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kríkr, kriki

Faste uttrykk

  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)

kvike 2

kvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av kvik (2

Tyding og bruk

  1. kveikje, friske opp;
    Døme
    • kvike seg på ein dram
  2. bli rikelegare;
    vekse
    Døme
    • elva har kvika i natt

krik og krok

Tyding og bruk

Sjå: krik, krok
  1. buktingar, svingar
    Døme
    • elva går i krikar og krokar
  2. alle tenkjelege stader
    Døme
    • kleda låg slengde i krik og krok;
    • leite i alle krikar og krokar

kroke seg

Tyding og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Døme
    • ho kroka seg saman
  2. svinge seg
    Døme
    • elva krokar seg fram