Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

knivskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (1) på kniv

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

høyskaftet, høgskafta, høgskaftet

adjektiv

Opphav

jamfør -skaftet

Betydning og bruk

som har høyt skaft (2)
Eksempel
  • høyskaftede støvler

hovelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft, stang som hovlene er festet til

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
    Eksempel
    • kniv, skje og gaffel
  2. innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
    Eksempel
    • gaffelen på en sykkel
  3. rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
  4. i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innenfor rekkevidde
    • ha seieren på gaffelen
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel

emne 2

verb

Opphav

norrønt efna

Betydning og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme (1)
    Eksempel
    • emne en skje;
    • emne til et skaft
  2. ha i sinne;
    begynne, forberede
    Eksempel
    • emne på et arbeid
  3. utvikle seg;
    tegne til
    Eksempel
    • være emnet til noe stort

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

håndøks, handøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten øks med kort skaft

håndvol, handvol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skaft på sliul;
til forskjell fra slagvol

greip

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt greip; beslektet med gripe

Betydning og bruk

håndredskap med skaft og tinder brukt (særlig i jordbruket) til å lesse av eller på med
Eksempel
  • spre ut gjødsel med greip

Faste uttrykk

  • ikke henge på greip
    være meningsløst
    • det du sier, henger ikke på greip

Nynorskordboka 85 oppslagsord

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; frå fransk l’affût av fût ‘skaft, stokk’

Tyding og bruk

understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar

kjel, kjele

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Døme
    • setje på kjelen og koke suppe
  2. stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
  3. hole eller søkk i terrenget

koks 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kouwese ‘skaftause’

Tyding og bruk

  1. lita ause eller skål med skaft eller hank
    Døme
    • drikke av ei koks
  2. metallkjerald (med to hankar);
    balje, vaskefat
    Døme
    • fylle vatn i koksa

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av mellomalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Tyding og bruk

lite kokekar med skaft eller handtak

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  2. sigdforma kniv

knivskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (1) på kniv

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel

hovelskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft, stong som hovlene er festa til

emne 2

emna

verb

Opphav

norrønt efna

Tyding og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme
    Døme
    • emne ei skei;
    • emne til eit skaft
  2. ha i sinne;
    byrje på, førebu
    Døme
    • emne på eit arbeid;
    • han emnar på ein tur;
    • setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på

Faste uttrykk

  • emne seg til
    utvikle seg, lage seg;
    teikne til
    • barnet emnar seg godt til;
    • almeskogen emna seg til att

kvaltann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tann frå tannkval
Døme
  • kniven har skaft og slire av kvaltann