Avansert søk

681 treff

Bokmålsordboka 401 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet

repetisjonstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn som viser at noe skal gjentas;

vise til rette

Betydning og bruk

Se: rett, vise
  1. Eksempel
    • læreren viser eleven til rette
  2. hjelpe, rettlede
    Eksempel
    • han viser dem til rette i lokalet

respektfull

adjektiv

Betydning og bruk

som viser respekt

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

opprinnelsesbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument utstedt i tollen (3 som viser hvilket land en vare kommer fra

oppmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke opp
    Eksempel
    • dårlig oppmerking av løypene
  2. merker som viser vei eller lignende
    Eksempel
    • følge oppmerkingene innover skogen

oppriss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegning som viser et loddrett snitt gjennom en bygning, gjenstand eller lignende;
til forskjell fra grunnriss (1)

Nynorskordboka 280 oppslagsord

brunsttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

milepæl, milepåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stolpe i vegkanten som viser avstanden (i mil) frå ein viss stad;
  2. i overført tyding: viktig hending, avgjerande augeblikk;
    Døme
    • ein milepæl er passert for dette viktige vegprosjektet

oppmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje opp
    Døme
    • dårleg oppmerking av løypene
  2. merke som viser veg eller liknande
    Døme
    • følgje oppmerkingane innover skogen

proto-, prot-

prefiks

Opphav

av gresk protos ‘først’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er først, tidleg, forløpar eller mønster;
i ord som protokoll og proton

prosess-skjema, prosesskjema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema (1) som viser alle stega i ein prosess (1) og kva for rekkjefølgje dei kjem i

plimsollmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke på skipssida som viser kor djupt ned i sjøen eit skip kan lastast;
jamfør plimsollar

losfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1 fordi ein har trudd at fisken viser haiar vegen til åte

Tyding og bruk

blåvoren fisk med mørke tverstriper;
Naucrates ductor

peikeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘denne fuglen’ er ‘denne’ eit peikeord som viser til ‘fuglen’

penta-

prefiks

Opphav

av gresk pente ‘fem’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er fem av noko;