Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

enspalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

artikkel, overskrift eller lignende som går over én spalte (1, 2)

utrykking, utrykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke ut;
    særlig: det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
  2. linjestart (en eller flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel eller spalte

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre (rektangulært eller kvadratisk) stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet, utskilt, oftest i sammensetninger:
    Eksempel
    • skogteig, slåtteteig
  2. avgrenset del av avis- eller bokside, spalte (1, 2)
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen

spørrespalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spalte (1 i blad, avis der spørsmål fra leserne blir besvart av redaksjonen

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folkinnbyrdes uenig;
    • et splittet sinndisharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk egentlig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte, flette sammen to tau(ender)
    • i overført betydning:
      • spleise (sammen) et parfå et par gift
  2. skyte sammen penger
    Eksempel
    • spleise på en flaske

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Betydning og bruk

skribent som har sin egen faste spalte i avis eller tidsskrift

spalting, spaltning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spalte

-spalter

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1

Betydning og bruk

i sammensetninger: artikkel, overskrift eller lignende som går over så mange spalter som forleddet sier;
i ord som enspalter

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

òg vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita dekorasjonsteikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet eller føre eller etter kvart kapittel
  2. stutt kjenningsmelodi, karakteriserande kjennemerke
    Døme
    • ha ei fast spalte i avisa med sin eigen vignett over

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
    Døme
    • skogteig;
    • slåtteteig
  2. om eldre forhold: kvart av dei (like store) stykka som eit jordstykke er delt i (slik at kvar del ligg mellom delar som andre eig eller bruker);
    jamfør teigblanding
  3. kvart av dei (rektangulære) stykka som eit åkerland er delt i, avgrensa med fòrer langs sidene (og høgast på midten)
  4. slåtteland som ein slåttekar slår på éin gong
  5. åkerstykke som gjev ei viss mengd korn
  6. avgrensa del av ei flate;
    i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  7. del av teksta på avis- eller bokside avgrensa av loddbeine mellomrom;

tabell

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av latin tabula ‘tavle’

Tyding og bruk

samanstilling av tal i rubrikkar med forklaring øvst i kolonnane eller i ei spalte framføre

spørjespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spalte i eit blad eller ei avis der redaksjonen svarer på spørsmål frå lesarane

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

-spaltar

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1, 2)

Tyding og bruk

stykke på så mange spalter som førsteleddet nemner; til dømes i einspaltar og tospaltar

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte i ei avis eller eit tidsskrift

spalting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spalte

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (4) som skal fylle opp ei spalte (1, 2)