Bokmålsordboka
utrykning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
utrykking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utrykking | utrykkingen | utrykkinger | utrykkingene |
| en utrykning | utrykningen | utrykninger | utrykningene | |
| hunkjønn | ei/en utrykking | utrykkinga | utrykkinger | utrykkingene |
| ei/en utrykning | utrykninga | utrykninger | utrykningene | |
Betydning og bruk
- det å rykke ut (1) (særlig det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag)
Eksempel
- politiet er på utrykning mot åstedet