Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

jo 3

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å bekrefte det positive innholdet i et nektende spørsmål
    Eksempel
    • det er vel ikke du som bestemmer det? Jo, det er det;
    • er du ikke enig? Jo da;
    • er ikke du trønder? Jo, det er jeg
  2. brukt for å uttrykke en beslutning på tross av et forbud
    Eksempel
    • ikke gjør det! Jo, jeg vil
  3. brukt for å tilbakekalle en tidligere nektelse
    Eksempel
    • jeg kan ikke finne boka. Jo, her er den
  4. brukt som svarord på spørsmål som er formet positivt
    Eksempel
    • du kan sikkert hjelpe oss? Jo, det kan jeg alltids;
    • hvor har du gjemt den? Jo, her skal du se;
    • hvorfor fortalte du det? Jo, nå skal du høre
  5. brukt som innledningsord for å slå fast noe
    Eksempel
    • jo, hun fortjener kongepokalen
  6. brukt som ironisk bekreftelse av et utsagn
    Eksempel
    • jo, du er meg en fin en;
    • du sier at han ikke drikker. Jo, det kan du tro
Artikkelside

høres

verb

Betydning og bruk

  1. lyde slik at en oppfatter det
    Eksempel
    • bankingen hørtes gjennom veggen;
    • det høres på dialekten
  2. gi inntrykk av;
    Eksempel
    • det høres enkelt ut;
    • vi hørtes sikkert helt latterlige ut
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

gullkantet papir

Betydning og bruk

(etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir; svært innbringende papir;
Artikkelside

sikkert som amen i kirka

Betydning og bruk

helt sikkert, helt sant;
Se: amen
Eksempel
  • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
Artikkelside

hundre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hundrað

Betydning og bruk

  1. grunntallet 100
    Eksempel
    • bli hundre år;
    • boka koster 100 kroner
  2. brukt i overdrivelse om høyt antall
    Eksempel
    • jeg har gjentatt dette sikkert hundre ganger

Faste uttrykk

  • være helt i hundre
    være svært begeistret eller oppsatt på noe
Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • hele dagen;
    • i hele år;
    • hele verden;
    • få hele arven;
    • utslette en hel by;
    • skjelve over hele kroppen;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • vi så hele flokker av ryper;
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    alltid
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

empiri

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk empeiria, av peira ‘forsøk’

Betydning og bruk

  1. metode eller kunnskap som er bygd på observasjoner og erfaringer
  2. materiale (2) av observasjoner eller erfaringer brukt som grunnlag for forskning
    Eksempel
    • det fins ingen empiri om dette;
    • det bør skaffes empiri før en uttaler seg sikkert
Artikkelside

gullkantet, gullkanta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med gullkant
  2. svært lukrativ og økonomisk trygg
    Eksempel
    • en gullkantet avtale

Faste uttrykk

  • gullkantet papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir; svært innbringende papir
Artikkelside

gjemmested, gjømmested

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et lurt, sikkert gjemmested
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

sugerøyr i statskassa

Tyding og bruk

godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte;
Sjå: sugerøyr
Artikkelside

sikkert som amen i kyrkja

Tyding og bruk

heilt sikkert, heilt sant;
Sjå: amen
Døme
  • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
Artikkelside

gullkanta papir

Tyding og bruk

(etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste;
Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside

gullkanta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med gullkant
  2. svært lukrativ og økonomisk trygg
    Døme
    • ei gullkanta forretning

Faste uttrykk

  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
Artikkelside

erkjenningsteori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av filosofien som studerer kva, kor mykje, korleis og kor sikkert vi kan erkjenne (1);
Artikkelside

visst 1

adverb

Opphav

n av viss (1

Tyding og bruk

  1. trykklett: truleg, venteleg;
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  2. trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • ja visst!
    • nei visst!
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
  • vissa er betre enn vona;
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje – heilt sikkert ikkje;
  • gje visse i noko – gje pant i

Faste uttrykk

  • gå i vissa
    kausjonere
Artikkelside

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde eller skjøne;
    (lett)forståeleg, grei
    Døme
    • tydeleg skrift, tale, framstilling;
    • skrive, snakke tydeleg
  2. lett å skilje;
    Døme
    • tydelege konturar, grenser;
    • sjå, høyre, hugse noko tydeleg;
    • eg tykte så tydeleg at …;
    • ein tydeleg auke;
    • bli tydeleg rørt;
    • tydeleg sant – heilt sant, sikkert
Artikkelside
Side 3 av 5